Sverige ser belegg på intensivavdelinger i Stockholm nærme seg 99 prosent

Av Benjamin Mateus
11 December 2020

Det svenske «eksperimentet» med å la viruset løpe fritt har vist seg å være en total katastrofe. Intensivavdelingene på sykehus i Stockholm har nesten nådd full kapasitet, med en stigning av antall dødsfall som fortsetter uforminsket.

Pasient på en intensivavdeling (ICU; Intensive Care Unit) [Foto: Wikimedia Commons]

Verden har nå sett over 70 millioner tilfeller av Covid-19-infeksjoner, og nesten 1,6 millioner har dødd. Selv om sju-dagers gjennomsnittet globalt i kortere tid har nådd en topp for nye tilfeller, med 623 488 infeksjoner per dag, og med 10 862 dødsfall per dag, er det fremdeles en enorm hastighet i den nåværende bølga som raser gjennom Europa og Nord-Amerika, der spake tiltak ikke er innrettet på begrensning av viruset men derimot av den økonomiske skaden pandemien har forårsaket.

Mye av oppmerksomheten har vendt seg til begivenheter i USA, med dødstall nå over 3 000 per dag. Syv-dagers gjennomsnittet for tilfeller har også passert 213 000, mens antallet Covid-19-innleggelser nå nærmer seg 110 000. Likevel har det politiske etablissementet toet sine hender for ethvert ansvar for å begrense pandemien.

Likevel er Sveriges situasjon med hensyn til vinteroppsvinget ikke bedre enn hva tilfellet er i USA. På en per-capita-basis speiler kurvene seg grimt for nye tilfeller, dødsfall og positivitetsrater, og understreker begge lands kriminelle politikk med å la viruset rase fritt.

Plansjen viser antall tilfeller i Sverige v. USA per capita. Kilde: Johns Hopkins University CSSE COVID-19 Data – Sist oppdatert 9. desember, kl. 20:05, London-tid

Sverige, et land med en befolkning på drøyt 10 millioner, har dokumentert 312 000 tilfeller av Covid-19, eller mer enn tre prosent av befolkningen. De siste 200 000 tilfellene fant sted i løpet av de to siste månedene, og oppsvinget har filleristet den skandinaviske nasjonen grundig. Det har også vært 7 200 dødsfall siden pandemien begynte, med 1 200 bare i løpet av den siste måneden, og tallet akselererer oppover.

Onsdag rapporterte Aftonbladet at intensivavdelinger (ICU) på sykehusene i Stockholm hadde nådd 99 prosent av deres kapasitet, da tilstrømmingen av nye pasienter på tirsdag raskt fylte sengepostene. En håndfull ICU-sengeposter er tilgjengelige i en by på én million.

Björn Eriksson, Stockholms helsedirektør, forklarte på en pressekonferanse at situasjonen er ganske alvorlig: «Vi har mobilisert alt vi kunne og tydd til alt vi har å tilby, slik at alle får den omsorgen de trenger. Vi må nå fortsette å gjøre vårt ytterste, alle samfunnsaktører som helhet, for å by motstand mot viruset og pandemien.» Om man bare endrer navn på byen og landet, er dette i stadig større grad situasjonen som gjelder for hele Europa.

Intensivavdelingen utgjør det siste sikkerhetsnettet for pasienter med kritiske Covid-19-infeksjoner, de som må kjempe for livet. Livreddende oksygen, deksametason og forskjellige terapeutiske hjelpemidler er bare noen få av de våpen i arsenalet som trengs for å bekjempe infeksjonen og dens uhyggelige manifesteringer. Legene og sykepleierne må ta nøye hensyn til vitale tegn og laboratoriefunn, på jakt etter subtile endringer i pasientens fysiologi. Når denne kapasiteten når sin grense, spesielt ICU-teamets, da begynner situasjonen raskt å endre seg til det verre.

Plansjen viser antall dødsfall i Sverige v. USA per capita. Kilde: Johns Hopkins University CSSE COVID-19 Data – Sist oppdatert 9. desember, kl. 20:05, London-tid

Ifølge Björn Persson, operasjonsleder for intensivavdelingen, er justeringer av relasjonen sykepleier-pasient maksimert på Karolinska-universitetssykehus. Personalets arbeidstid er utvidet, eller de blir holdt igjen etter fullført skift, for å bygge bro over bemanningsmangelen. Eriksson la til: «Det var akkurat denne utviklingen vi ikke ønsket å se. Det viser at vi stockholmere har hatt for tett sosialisering og hatt for mange kontakter utenfor husholdningene når vi har vært ute. Helsevesenet er ikke under så mye press at det ikke er store marginer i systemet.»

Siden antallet tilfeller begynte å stige ved slutten av september har Sverige gått over til å implementere stykkevise restriksjoner. Den 20. november fikk barer og restauranter forbud mot å selge alkohol etter kl. 22:00. Fem av de 21 helsevesenregionene i landet ble satt under strengere retningslinjer, og det ble spesielt oppfordret til offentlig sosial distansering. Ansamlinger innendørs og utendørs har vært begrenset til åtte, ned fra 50. Ytterligere tiltak inkluderte folkehelseadvarsler mot å delta på fester, unngå innendørsansamlinger og å unngå anvendelsen av offentlig transport dersom det er unødvendig. Likevel har disse tiltakene gjort lite for å stoppe bølga.

Den 22. november henvendte en følelsespreget statsminister Stefan Löfven seg til nasjonen om pandemien, og sa: «Det er klart at det kommer til å ta tid før vi kan gå tilbake til det normale. Det lille pusterommet vi fikk i sommer og høst er så visst over. Det er nå november. Folks liv og helse er fortsatt i fare. Og faren tiltar.»

I møte med de nåværende omstendighetene fortsetter de svenske helsemyndighetene å avvise pålagt bruk av munnbind til tross for at Verdens helseorganisasjon (WHO) nylig utvidet anbefalinger for deres anvendelse, der det refereres til «lite bevis» på effektiviteten, og bekymringer for at folk vil bruke dem for å unngå isolering.

Statsepidemiolog Anders Tegnell [Foto: Wikipedia]

«Det kan være behov for munnbind i noen situasjoner. Disse situasjonene har ikke oppstått i Sverige enda, i henhold til vår dialog med [helsevesen-] regionene,» sa Anders Tegnell, regjeringens sjefepidemiolog. Tegnell hadde gått god for den morderiske politiske orienteringen for flokkimmunitet under det bedragerske påskuddet at det skulle innebære «fokusert beskyttelse», og angivelig beskytte samfunnets mest sårbare. De unge og friske skulle smittes i tilstrekkelige antall for å etablere bred immunitet i samfunnet, mens eldre skulle forbli isolerte for å unngå infeksjon. Likevel skjedde halvparten av vårens dødsfall i Sverige i anlegg for langtidsomsorg.

Mange forskere har tvert imot kritisert helsevesenets tilnærming. Anders Vahlne, professor i virologi ved Karolinska Institutt, sa: «De prøvde ikke å redde livene deres. De var redde for at intensivavdelingene skulle bli overveldet, og at man ikke skulle kunne ta vare på unge mennesker. Og derfor, de selektert [pasienter], litt for stringent, mener jeg.»

Piotr Nowak, en lege som arbeider på Karolinska med Covid-pasienter, sa: «Myndighetene valgte en strategi som var helt annerledes enn i resten av Europa, og på grunn av dét har landet lidd mye i den første bølga. Vi aner ikke hvordan de ikke klarte å forutse den andre bølga.» Han forklarte at det medisinske samfunnet som helhet ikke delte folkehelsemyndighetenes feilplasserte «optimisme».

 

Forfatteren anbefaler også:

Der europeiske regjeringer presiderer over massedød må arbeidere slåss for nedstenging av ikke-essensiell produksjon og skoler
[20 November 2020]

Great Barrington-erklæringen: Et dødsmanifest
[17 October 2020]

Arkitekten for Sveriges koronavirus-retningslinjer forfektet åpne skoler for raskere å oppnå «flokkimmunitet»
[22 August 2020]