Trump eskalerer avisningen av 2020-valgresultatet

Av Patrick Martin
10 November 2020

topics, in Norwegian: Amerikansk politikk (US Politics); and Trump-presidentskapet (The Trump Presidency); and De forente stater (United States); and Nord-Amerika (North America)[/comment]I en serie handlinger på mandag demonstrerte president Trump og hans nærmeste medhjelpere og politisk medskyldige at de ikke aksepterer det amerikanske folks valg om å få fjernet ham fra embetet, og at de vil gjøre alt i deres makt for å forhindre den seirende Demokrat-kandidaten, tidligere visepresident Joe Biden, fra å tiltre embetet den 20. januar.

Mandag ettermiddag sparket Trump forsvarsminister Mark Esper i en tweet, fordi Esper hadde motsatt seg å bruke tropper til å undertrykke demonstrasjoner i amerikanske byer – et «feiltak» Trump håper å få rettet opp med hans neste Pentagon-sjef.

Den Trump-utnevnte GSA-sjefen [General Services Administration], som håndhever den føderale regjeringens logistikk og infrastruktur, sa hun ikke ville gå videre med den juridisk nødvendige bistanden til Bidens overgangsteam før utfallet av valget var kjent.

Justisminister William Barr sendte ut et rundskriv til alle de føderale påtalemyndighetene i delstatene [US attorneys] som autoriserer dem til å iverksette etterforskning av stemmesvindel dersom det «potensielt kunne påvirke utfallet av et føderalt valg», som effektivt sett stiller justisdepartementet opp bak Trumps falske påstander om at valget har blitt frastjålet ham.

Senatets flertallsleder Mitch McConnell fra Kentucky, samtaler med journalister etter at han talte fra gulvet i Senatet, mandag 9. november 2020 på Capitol Hill i Washington [Foto: AP Photo/Susan Walsh]

Barr holdt et møte bak lukkede dører med Senatets majoritetsleder Mitch McConnell samme ettermiddag som McConnell leverte hans første offentlige kommentarer om 2020-valget. Der han talte fra gulvet i Senatet opprettholdt han Trumps «rett» til å innmelde søksmål over påståtte uregelmessigheter i et halvt dusin delstater som ble vunnet av Biden.

I mellomtiden videreførte Trump på Twitter en strøm av fordømmelser om angivelig svindel under valget, med grunnløse påstander om at valgene, som ble overvåket av Republikanernes embetsrepresentanter i delstatene, som i Georgia, Arizona og Nevada, og stemmeopptellinger som i all hovedsak ble utført av Republikanernes lokale embetsfunksjonærer, som i Wisconsin, Michigan og Pennsylvania, ble rigget til fordel for Biden og Demokratene.

Avskjedigelsen av Esper er det mest illevarslende trekket, der det kommer bare dager etter et intervju Pentagon-sjefen ga til Military Times, der han minnet om hans vel-publiserte feide med Trump i juni, da presidenten truet med å påkalle opprørsloven [Insurrection Act] og utplassere føderale tropper i aktiv tjeneste mot de millioner som demonstrerte mot politivold etter drapet på George Floyd.

Som respons på press fra de felles stabssjefene og andre toppoffiserer, som var bekymret for at en slik åpent repressiv intervensjon ikke var tilstrekkelig forberedt og med stor sannsynlighet ville diskreditere militæret i den amerikanske befolkningens øyne, trakk Trump seg midlertidig. Men han er åpenbart klar over at han bare kan få omveltet valgresultatene fra den 3. november, klart og tydelig vunnet av Biden, gjennom anvendelsen av militær makt.

Esper diskuterte ikke dette emnet direkte, men han fortalte Military Times at han hadde utarbeidet et oppsigelsesbrev som han deretter bestemte seg for ikke å sende inn, av bekymring for hva som kunne skje videre. «Hvem kommer inn etter meg?» spurte han. «Det kommer til å bli en ekte «ja mann». Og da, Gud hjelpe oss.»

Den ubestridelige implikasjonen av Espers sparking er at Trump vil ha en Pentagon-sjef som vil si ja til utplasseringen av tropper i amerikanske byer, for å takle masseuroen som utvilsomt vil utløses av et forsøk fra presidentens side på å trosse valgresultatene.

Trump utnevnte Christopher Miller, direktør for Det nasjonale sentret for kontra-terrorisme (NCTC) [National Counter-Terrorism Center], som Espers erstatning til å lede Pentagon på en «fungerende» basis. Miller pensjonerte seg i 2014 etter en 31-år-lang karriere som offiser for Spesialstyrkene. Han

ble med blant Det hvite hus’ ansatte i 2018 i Det nasjonale sikkerhetsrådet (NSC) [National Security Council], og jobbet med kontraterrorisme under John Bolton, som da var den nasjonale sikkerhetsrådgiveren.

Rett etter at Bolton forlot Det hvite hus i september 2019, kom Miller til Trumps oppmerksomhet som NSCs bindeledd til Pentagon under spesialstyrkeoperasjonen der ISIS-lederen Abu Bakr al-Baghdadi ble myrdet. Miller flyttet deretter til en kontra-terrorisme-posisjon i Pentagon, før han ble valgt av Trump til å lede NCTC.

Minst én senator, Demokraten Ron Wyden fra Oregon, ga uttrykk for sine innvendinger mot Millers utnevnelse, fordi han på en bekreftelseshøring antydet at han ikke ville motsette seg at NCTC skulle besørge informasjon om amerikanske statsborgere til FBI og departementet for hjemlandssikkerhet (DHS) for å bistå til undertrykkingen av pågående protester mot politivold i Portland i Oregon.

Trump fordømte gjentatte ganger Portland-demonstrantene som terrorister og sendte føderale paramilitære styrker inn i byen. Miller ble bekreftet av Senatet den 6. august i en muntlig avstemming, hvilket indikerer at ingen Demokrater følte seg sterk nok til engang å kreve en navnopprop-avstemning [‘roll-call vote’].

GSA-administrator Emily Murphys beslutning om ikke å innlede formelt samarbeid med Bidens overgangsteam har både politisk og praktisk betydning. Ei talskvinne for Murphy fortalte Reuters at hun ventet til «en vinner er klar», selv om den tradisjonelle praksisen ved GSA har vært å innlede liaison-tiltak så snart en vinner blir kalt av de store fjernsynsnettverkene og andre nyhetsorganisasjoner.

Trump og hans støttespillere i Kongressen har demagogisk angrepet lørdagens kunngjøring av en Biden-seier, som ble kalt av Associated Press, CNN, ABC, NBC, CBS, Fox News, New York Times og Washington Post, som om det var en usurpasjon av folkets vilje utført av «gigantselskaper», selv om Trump ikke kom med noen slike innvendinger da de samme organisasjonene kalte ut ham som vinneren morgenen etter at valglokalene stengte i 2016-valget.

Det ville være uten sidestykke at overgangen til en ny administrasjon skulle bli utsatt til etter offisiell sertifisering av valgresultatet av myndighetene i 50 delstater og [Washington] District of Columbia, en prosess som vil ta to eller tre uker, gitt den langsomme ankomsten av postinnsendte stemmesedler, spesielt fra velgere i utlandet og utestasjonerte militære, og den tiden som kreves for på nytt å få verifisert [‘recanvassing’] og gjenopptelt i de delstatene der konkurransen er nær nok til å berettige slike tiltak.

Valgdelegatkollegiet [Electoral College] møtes ikke før den 14. desember for å avgi

valgdelegatstemmene for de rivaliserende presidentbudene. Og denne prosessen kan godt bli forstyrret såfremt, som noen delstatsforsamlinger og høyreorienterte forstå-seg-påere har antydet, Republikaner-kontrollerte delstatsforsamlinger i Wisconsin, Michigan, Pennsylvania, Georgia og Arizona intervenerer og prøver å få pålagt pro-Trump-valgdelegater, i stedet for det pro-Biden-antall som ble stemt frem av velgerne.

Wisconsin-delstatsforsamlingens Speaker Robin Vos har oppfordret til en vidtrekkende etterforskning av valget – Trump tapte delstaten med 20 000 stemmer – med henvisning til «bekymringer som dukker opp om postinnsendte stemmesedler og valgfusk». I Pennsylvania har det allerede vært diskusjon blant Republikaner-representanter i delstatsforsamlingen om hvordan man skal gå frem for å få utnevnt pro-Trump-valgdelegater.

Brevet fra justisminister Barr til føderale påtalemyndigheter [US attorneys] bemyndiger dem til å etterforske «dersom det er klare og tilsynelatende troverdige påstander om uregelmessigheter». I konteksten av Trumps åpne avvisning av valgresultatene utgjør direktivet det samme som å stille justisdepartementets ressurser fritt tilgjengelige for Trump-kampanjen. Det erstatter også en mangeårig politisk retningslinje for at føderale påtalemyndigheter ikke involverer seg i valgrelaterte saker før etter at delstatene har sertifisert resultatene.

I sin uttalelse om valget nevnte Senatets majoritetsleder McConnell overhodet ikke Demokratenes valgte president, en tidligere senator og angivelig «venn», ifølge pro-Biden media. McConnells korte tale refererte overhodet ikke til påstander om valgsvindel eller fylling av stemmeurner [‘ballot stuffing’].

Men andre Republikanere i Senatet var langt mindre forbeholdne. Lindsey Graham fra South Carolina forlangte, der han stilte opp på Fox News, at John James, Republikaner-kandidaten til Senatet fra Michigan som led nederlag, også måtte nekte å vedgå resultatet. «Dersom Republikanerne ikke utfordrer og endrer det amerikanske valgsystemet, vil det aldri bli valgt en president fra Republikanernes rekker igjen,» erklærte han.

En juridisk rådgiver for Trump avslørte strategien bak de delstatlige søksmålene, der han i forrige uke sa til Fox News: «Vi venter på at USAs høyesterett – som presidenten har nominert tre dommere til – skal tre inn og gjøre noe. Og forhåpentligvis vil Amy Coney Barrett komme gjennom.»

Bare en håndfull topprepublikanere i Kongressen eller rundt om i landet har erkjent Trumps nederlag og Demokrat-kandidaten Bidens seier. Dette inkluderer tre guvernører – i de sterkt Demokrat-dominerte delstatene Maryland, Vermont og Massachusetts – fire av de 53 Republikanerne i Senatet, og bare et dusin av de nesten 200 Republikanerne som er medlemmer av Representantenes hus, deriblant fire som forlater embetet.

I alle disse reaksjonære intrigene er det elementer av både desperasjon og villfarelse. Hovedtyngden av Det republikanske partiet har lagt ut på en politisk kurs for å benekte resultatene av et valg der 75 millioner mennesker stemte på Biden-Harris-seddelen. Mens Det demokratiske partiet godt kan kapitulere for et slikt politisk kupp, er det ingen sjanse for at den amerikanske befolkningen som helhet passivt vil akseptere presidentskapets usurpasjon. Trump kan bare opprettholde makt gjennom metoder med masseundertrykking og vold.

Atmosfæren i Det hvite hus selv synes å være som den i en beleiret festning. Ifølge en ikke-navngitt offisiell embetsfunksjonær CNN hadde kontakt med, kunne kanalen melde: «John McEntee, direktør for Det hvite hus’ personalkontor for presidenten, sprer i hele administrasjonen forlydende om at skulle han høre om noen som leter etter en annen jobb, vil de bli sparket.» Administrasjonen har også blitt rystet av ei tredje bølge av Covid-19-infeksjoner, som har rammet stabssjef Mark Meadows, minister for boliger og byutvikling Ben Carson, og topprådgiver for Trump-kampanjen David Bossie.