Masseprotester mot antiabortlov i Polen utvikler seg til opprør mot regjeringen

Av Martin Nowak
3 November 2020

Protester mot innstrammingen av abortrestriksjonene i Polen ble ytterligere intensiverte den siste uka og utvikler seg til et opprør mot PiS-regjeringen.

I meningsmålingene støtter nesten to-tredjedeler av befolkningen protestene. Tre-fjerdedeler av respondentene avviste Forfatningsdomstolens beslutning om ytterligere å begrense retten til abort.

Protest i Wrocław mot abortloven, den 26. oktober [Foto: Evidamii019/Wikimedia]

Hver dag er det nye protester. Ifølge politirapporter tok sist onsdag 430 000 til gatene over hele landet for en «kvinnenes generalstreik». Det er ingen pålitelige tall om hvor mange som holdt seg borte fra arbeidet. I løpet av dagen var det hovedsakelig skolebarn og studenter som deltok i demonstrasjonene; men det var mange spontane uttrykk for solidaritet. Noen steder ble protest-slagord slått opp på oppslagstavlene for offentlig transport. Veitrafikken ble mange steder sperret. Protestene fortsatte å vokse utover ettermiddagen.

Den polske styringsklassen har reagert på protestene med vold og undertrykking. Den nye utdanningsministeren Przemysław Czarnek (Lov og Justis-Partiet, PiS) er spesielt prominent i denne sammenhengen. Da han ble utnevnt den 19. oktober, var han allerede konfrontert med skoleelevers protester, som krevde bedre beskyttelse fra koronavirus, protester som nå sømløst har gått over i den bredere bevegelsen.

Czarnek har truet alle skoler og universiteter med kutt i finansiering dersom de tillater elever og studenter å delta i protestene. Blant annet hadde rektorene ved universitetene i Wrocław og Gdansk avlyst forelesninger for å tilrettelegge for studentdeltakelse i protestene. Det katolske universitetet i Lublin har derimot truet studenter og sensurert innlegg som talte for protestene på universitetets Facebook-side.

Utdanningsministeren leder et veritabelt korstog mot de protesterende. Han erklærte at kvinner ikke måtte frarådes av «nymarxister og feminister» fra deres gudgitte rolle som husmødre og mødre. Czarnek beskrev demonstrasjonsdeltakerne som «radikale venstreorienterte revolusjonære», med flere som ropte «satanistiske» slagord, og som «det ikke kan være noen plass for» i Polen.

Czarnek kunngjorde at han ville ha «alle lærebøker – spesielt de for polsk språk, historie og samfunnsfag» sjekket for deres polsk-patriotiske innhold. Hans angrep på den angivelige «skyld-kulten i klasserommet» indikerer den historisk-revisionistiske og fascistretningen denne nye lærebok-orienteringen skal ta. I sin tidligere stilling som voivode i Lublin (sjef for distriktsadministrasjonen) hadde Czarnek åpent samarbeidet med fascistorganisasjonen ONR (Nasjonal Radikal Camp).

Den 27. oktober kunngjorde ONR et nytt initiativ for å opprette paramilitære foreninger. Disse «nasjonalbrigadene» skal beskytte «det polske samfunnet, religiøse steder og patriotiske arrangementer, mot militante angrep og provokasjoner fra nymarxister, en legemliggjøring av bolsjevismen». De har åpent kunngjort en «systematisk opplæring i kampsport, vekttrening, skyting og andre disipliner».

Selv om ONR selv benekter det, dette initiativet følger direkte fra PiS-partilederen Jarosław Kaczyńskis uttalelse samme dag. Regjeringspartiet PiS’ éminence gris har kalt demonstrantene kriminelle og har erklært det en borgerplikt å motsette seg dem.

«Vi må forsvare oss,» sa Kaczyński. «Vi må forsvare polske kirker. For enhver pris. Jeg ber alle medlemmer av Lov og Justis-Partiet og våre supportere om å forsvare kirkene.» Kirkens verdisystem er det eneste moralske systemet som polakkene kjenner til, sa han.

Mer enn 130 000 negative reaksjoner på PiS’ Facebook-side viser den enorme forakten for hans reaksjonære posisjon. Nesten 50 000 brukere sa seg enige i en kommentar som ba «diktatoren» og hans regjering om trekke seg.

Da han holdt sin tale var Kaczyński ikledd «Kotwica», symbolet på polsk motstand under den andre verdenskrigen. Med det understreket han det ekstremt høyreorienterte narrativet som plasserer PiS-tiltakene i ei historisk linje med den polske kampen mot nasjonalsosialismen (nazismen) og kommunismen. Statskringkasteren TVP-Info, som er innordnet med PiS-linja, kalte også demonstrantene «venstreorientert fascisme i fremvekst».

Gitt Kaczyńskis tales kalde, stoiske karakter ble den gjentatte ganger sammenlignet med talen da general Wojciech Jaruzelski i 1981 kunngjorde innføringen av krigsrett. Til-og-med dengang var stat og kirke intrikat forbundet, og det er de fortsatt i dag. Leszek Gęsiak, ordstyrer for Den polske biskopkonferansen, har erklært deltakelse i protestene mot abortrestriksjonene å være en synd.

Fader Tadeusz Rydzyk spiller også en viktig rolle i denne sammenhengen. Presten og grunnleggeren av Radio Maryja er notorisk foraktet for sine antisemittiske og klerikal-fascistiske synspunkter. Hans radiostasjon, som har støttet PiS-politikken i årevis, fordømte protestene som «satanisk aggresjon».

ONR og organisasjonen All-Polsk Ungdom fulgte Kaczyńskis opprop om å ty til våpen. De utplasserte deres «politiske soldater» foran kirker over hele landet og gikk til håndgemeng med demonstranter. Gjennom hele forrige onsdagskvelden ble demonstranter i Wrocław angrepet av høyreekstreme kjeltringer fra fotball-hooligan-scenen. Ifølge samstemmige rapporter fra demonstranter grep politiet stort sett ikke inn mot fascistbøllene.

To journalister fra Wyborcza ble også angrepet og skadet. Wyborzca rapporterte like etterpå at den ansvarlige kjeltringen bare midlertidig ble pågrepet. På initiativ fra justisminister Zbigniew Ziobro, som også er sjef for påtalemyndighetene, ble han løslatt og arrestordren ble opphevet. Det er ikke første gang staten holder sin beskyttende hånd over høyreorienterte ekstremistkjeltringer, som Wyborzca bemerker.

Typisk for den reaksjonære agitasjonen som PiS’ forsvarere sprer i mediene er også en uttalelse fra Marcin Ociepa, nestlederen for forsvarsdepartementet. Han spurte hvordan det kunne ha seg at unge jenter gikk ut på gatene, for å protestere så aggressivt. «Jeg tror noe er galt her. Jeg synes det er verdt å undersøke dette fenomenet. Det er noen som står bak dette.» Språket, og antydningene om konspirasjoner som involverer tvilsomme støttespillere, er en direkte videreføring av en antisemittisk trope.

På fredag nådde protestene et nytt topp-punkt. Bare i Warszawa deltok minst hundre tusen, og ytterligere hundre tusen tilsammen over hele landet. Mens de enorme menneskemengdene forholdt seg i ro og demontrerte fredelig, var det igjen massive angrep fra høyreorienterte ekstremistgrupper.

Som man kan se på videoopptak hadde fascistene hvite armbånd, et kjennetegn som ble brukt av ekstreme høyreorienterte paramilitære enheter som de tyske Freikorps for hundre år siden. Politiet forble stort sett inaktivt, eller var ikke engang til stede, siden store politiavdelinger ble sendt ut sammen med militærpolitiet for å bevokte regjeringsbygninger og kirker, så vel som Kaczynskis residens.

Demonstrantene konfronterer ikke bare angrepene fra PiS og ekstreme høyreorienterte organisasjoner. Dette viser et intervju med Andrzej Rzepliński, den tidligere presidenten for Forfatningsdomstolen. Han fordømte demonstrantene som en pøbelmobb og som hooligans, og sa de innga ham avsky.

Rzepliński ble i sin tid valgt til dommerembetet med flertallet fra den nåværende parlamentariske opposisjonen, Borgerlig Platform (PO). Mange lederartikler påpeker at Polens reaksjonære abortlovgivning, det såkalte Kompromisset fra 1993, var alle partiers verk og at det ikke ble liberalisert selv under POs flere år med makten.

Likevel sår hele Venstreblokka, og ledere for «kvinnestreiker» som Marta Lempart, illusjoner om PO. De venstreorienterte partiene Razem og Wiosna (Våren), grunnlagt i 2019, er nominelt til venstre for PO, men utover deres offentlige radikale formuleringer fremmer de ikke et uavhengig program som kunne vise en vei ut av den nedadgående spiralen av kapitalistsystemets bankerott.

Det å erstatte PiS-regjeringen med en PO-ledet regjering ville ikke løse noen problemer for den polske arbeiderklassen. Den tette sammenvevningen av Den katolske kirken, fascistmilitser, staten, mediene og etablissementspartiene, som alle oppsto fra sumpen av den kapitalistiske restaureringen på 1990-tallet, vil ikke forsvinne med et regjeringsskifte.

PiS kom i utgangspunktet til makten fordi partiet var i stand til å utnytte misnøyen med POs høyreorienterte politiske retningslinjer, og før det, med det sosialdemokratiske partiet PSL. For å knytte protestene til denne diskrediterte og upålitelige opposisjonen ble det på søndag i Warszawa dannet et «konsulterende råd». Dette organet er orientert mot opposisjonen i nabolandet Hviterussland, og har som eksplisitt formål å anvende erfaringene til «den demokratiske opposisjonens tid fra [sovjet-æraens] Det Polske Folks Republikk» – det vil si de stalinistiske politiske kreftene som både PiS og PO oppsto fra.

En tilsvarende appell ble fremmet av Tomasz Grodzki (PO), styreleder for det polske Senatet. Der han uttalte seg til Wyborzca formante han regjeringen til å starte samtaler med opposisjonen, både den parlamentariske og den ikke-parlamentariske.

Samtidig som de er stilt overfor den eskalerende koronaviruskrisen har opposisjonspartiene ikke noe svar som yter den presserende situasjonen rettferdighet. På torsdag oversteg antallet nye koronavirusinfeksjoner i Polen for første gang 20 000-milepælen, og på lørdag var tallet høyere enn 21 800. På fredag satte antallet dødsfall en ny dagsrekord med 298.

Gitt pandemiens dynamikk er en kollaps av det allerede gebrekkelige polske helsevesenet uunngåelig, advarer eksperter. Regjeringens plan om å etablere ytterligere 10 000 sengeposter i feltsykehus vil ikke endre noe, gitt den kroniske mangelen på relevant personell, utstyr og materialer.

Det eneste nye tiltaket regjeringen har iverksatt som respons på det eksponentielt stigende antallet infeksjonstilfeller er stengingen av kirkegårdene før den kommende allehelgensdag-ferien. Opposisjonen krevde også stenging av kirker.

Ingen av disse tiltakene vil få brakt pandemien under kontroll. Som de protesterende skoleelevene og studentene allerede har forlangt må normal drift av skoler, barnehager og universiteter umiddelbart stoppes. Økonomien vil måtte reduseres til det som er absolutt nødvendig, og omfattende finansmidler må stilles til rådighet for helsevesenet.

Slike tiltak ville imidlertid sette selskapsprofittene og de rikes inntekter i fare, som fortsetter å strømme i rikelig monn. Eksempelvis ble e-handelsnettstedet Allegro for tre uker siden introdusert på Warszawa-børsen, og rekordinvesteringer på € 2 milliarder gjorde det umiddelbart til Polens mest verdifulle selskap.

Den polske styringsklassens frykt er rettet mot de sosiale masseprotestene som innstrammingen av abortlovene var en atennende gnist for. Det som driver folk ut på gatene er på ingen måte bare kravet om å trekke tilbake forbudet mot aborter. Protestene artikulerer alt det oppdemmede raseriet mot det sosiale og økonomiske systemet som for tiden ledes av PiS, men som støttes og forsvares av alle partier. Derfor var president Dudas påtrykk på fredag, for et lovgivningsmessig kompromiss, fullstendig mislykket – forslaget var at aborter skulle være lovlige dersom den gravide kvinnen kunne bevise at hun ville lide en dødfødsel.

I mellomtiden vokser det rykter om en forestående innføring av unntakstilstand. Eksempelvis refererte Antoni Podolski, tidligere direktør for regjeringens sikkerhetssenter og tidligere viseadministrerende innenriksminister, i Wyborzca til historiske eksempler for å vise tre mulige scenarioer knyttet til tidligere polske statsledere: «Gierek – snakk med demonstrantene og slutt med volden. Jaruzelski – innfør unntakstilstand og slå ned protestene med vold. Og til slutt, Gomulka-varianten – ledernes leder, bekymret for hans progressive tap av enhver virkelighetsfornemmelse, konkluder med at det er på tide å erstatte ham, for å redde deres makt.»

For å avverge disse scenarioene, som i siste instans alle utgjør et voldelig forsvar av polsk kapitalisme, må arbeiderklassen ta sin skjebne i egne hender. Dette krever et klart perspektiv som forener polske arbeidere med den internasjonale arbeiderklassen i kampen for en sosialistisk omdanning av samfunnet, og byggingen av en polsk seksjon av Den internasjonale komitéen av den fjerde internasjonale (ICFI).