Storbritannia i et «farlig øyeblikk», med NHS ute av stand til å takle situasjonen

Av Rory Woods
15 October 2020

På den årlige NHSP-konferansen – National Health Service Providers; det nasjonale helsevesenets besørgere – sa helseminister Matt Hancock i forrige uke at Storbritannia konfronterer et «farlig øyeblikk» i kampen mot Covid-19. Men nok en gang gjøres ingenting for å avverge den overhengende katastrofen.

Johnson-regjeringen har helt fra begynnelsen av pandemien basert sine tiltak på en pseudovitenskapelig og morderisk immunitetspolitikk, og ignorerer og bagatelliserer advarslene fra forskere, eksperter og Verdens helseorganisasjon (WHO). Det katastrofale resultatet har hittil vært mer enn 634 000 tilfeller av Covid-19, og mer enn 65 000 dødsfall.

Sist uke så en tredobling av antallet personer som testet positivt i løpet av de foregående fjorten dagene. Per lørdag var det allerede 3 660 pasienter innlagt på sykehus, og 436 pasienter som la beslag på ventilatorsengeposter. Forrige fredag ble 623 pasienter med symptomer sykehusinnlagt på tvers av Storbritannia, bare i løpet av én dag.

Klinisk personale ivaretar en pasient med koronavirus i intensivavdelingen ved Royal Papworth Hospital i Cambridge, England, den 5. mai 2020 [Foto: Neil Hall Pool via AP]

Relevant behandling og omsorg for ofrene for regjeringens strategi er truet, der NHS konfronterer en «trippel whammy» av personalutbrenthet, et massivt etterslep av andre sykdomsbehandlinger bygget opp under pandemien, og et enormt oppsving av Covid-19.

Samtidig som Hancock talte forutså visehelseminister Nadine Dorries at sykehusene ville nå et «kritisk» punkt innen ti dager.

Regjeringspåstander om at de i sykehussystemet skulle klare å ta seg av pasienter med koronavirus samtidig med alle andre pasienter, er blitt tilbakevist. Hancock innrømmet at NHSs evne til å behandle andre pasienter enn de med Covid er truet.

Royal College of Emergency Medicine (RCEM) – den offentlige faginstansen for medisinsk krisebehandling – meldte i forrige uke en dyster advarsel om at sykehusene er nært ved deres fulle kapasitet, og at fortsatt rask spredning av viruset vil tvinge NHS «til å redusere annen rutinemessig aktivitet, for å fokusere på kampen mot viruset». Der RCEM fremhevet dataene for september ble det påpekt at de viser at «totalantallet sengeposter beslaglagt av bekreftede Covid-19-pasienter er firedoblet den siste måneden» og at «fem ganger så mange pasienter er under ventilatorbehandling som i forrige måned».

RCEM-president dr. Katherine Henderson advarte: «Vi må være klare og tydelige om omfanget av det vi står overfor, der vi nå går inn i vintermånedene. Dersom vi ikke kommer sammen og treffer effektive forholdsregler, da vil Covid fortsette sin eksplosjon over hele landet; en ødeleggende konsekvens som kan bli implosjonen av NHS i vinter.»

Den årlige spørreundersøkelsen utført av NHS-besørgerne bekrefter den overhengende faren for en forestående implosjon. Administrerende direktører ved 199 NHS-sykehus, institusjoner for mental helse, lokalsamfunninstitusjoner og ambulanseforetak, besørget deres responser.

[O. anm.: administrasjonsenheter og forvaltninger i det britiske helsevesenet NHS benevnes trusts; til orientering relatert teksten nedenfor.]

Blant de viktigste funnene er:

British Medical Association (BMA), den britiske legeforeningen som representerer 159 000 leger og 19 000 medisinstudenter, har advart for at en mulig no-deal Brexit – der Storbritannia forlater EU uten handelsavtale – vil forårsake usikkerhet for NHS-arbeidere som har kommet for å arbeide i Storbritannia. En slik situasjon ville også belaste forsyningskjedene for vitale forsyninger, som legemidler, medisinsk utstyr og verneutstyr.

Ingen av regjeringens politiske retningslinjer angående personlig verneutstyr (PPE) har blitt endret, som ble pålagt under den første bølga, og er i strid med Verdens helseorganisasjons (WHO) retningslinjer, selv etter at 650 helse- og sosialarbeidere døde av Covid-19. Mange helsetjenestearbeidere sliter fortsatt med å få besørget grunnleggende beskyttelse mot det dødelige viruset, ifølge spørreundersøkelser utført av deres profesjonelle fagorganer. Det utføres ingen rutinemessige tester blant NHS-ansatte. Tory-regjeringen stemte ned et fremlegg i parlamentet om å gjennomføre ukentlige tester på sykehus.

Som resultat av fire tiår med Thatcheristiske tiltak utført av påfølgende Konservativ- og Labour-regjeringer, har NHS forfalt i en slik grad at helsevesenet ikke får oppfylt sin dag-til-dag funksjon, og langt mindre kan takle en større pandemi.

Ifølge data fra organisasjonen NHS England var det i 1987 gjennomsnittlige daglig-tilgjengelige antallet sengeposter av alle typer spesialiteter 297 364. Innen 1997 hadde dette tallet blitt kuttet av Konservativ-regjeringer ned til 193 625. Tony Blairs Labour-regjeringer reduserte Englands sengekapasitet med ytterligere 35 000 i løpet av deres 13 år ved makten, ned til 158 461.

NHS har vært sultefôret på finansieringsmidler, med en akselerert privatisering i henhold til loven om helse og sosialomsorg som ble satt i kraft i 2012. Ifølge NHS Englands data er sengekapasiteten nå redusert til 118 451. Allerede før den første bølga av Covid-19-pandemien rammet, opererte det britiske belegget av tilgjengelige sengeposter på svært utrygge nivåer, på over 90 prosent – med det trygge beleggnivået vurdert å være 85 prosent. Ifølge RCEMs dr. Henderson var per 1. oktober 96% av disse sengepostene belagt.

Før pandemien rammet Storbritannia var det tilsammen anslagsvis 4 200 sengeposter i intensivavdelinger (ICU) [Intensive Care Units] og spesialpleieavdelinger (HDU) [High Dependency Units]. Storbritannia var på 24. plass av 31 andre europeiske land hva angår ICU-senger per innbygger, og rangerte som 29. av 31 angående samlet antall sykehussenger. ICU-sengekapasiteten har forbedret seg litt siden den første Covid-19-bølga, men på mange sykehus ble dette oppnådd på bekostning av at avdelinger og andre viktige enheter ble nedlagt.

En helsefagperson ved Royal Bournemouth Hospital fortalte WSWS at de hadde økt deres ICU-kapasitet ved omfunksjonering av avdeligen for hjerte- karsykdommer (CCU). Avdeling 23, en kardiologisk avdeling som hadde 15 sengeposter, har senere blitt nedstengt for å kunne operere deres CCU.

Syv Nightingale-feltsykehus ble reist i England i løpet av den første bølga, med noen som allerede har blitt omfunksjonert eller har blitt skrinlagt. Stilt overfor en eksplosjon av nye infeksjoner har flere av Nightingale-sykehusene igjen blitt satt i beredskap. Men det er ikke nok tilgjengelig personal for å opprettholde trygg behandling og pleie.

Bemanningsmangelen for NHS er for tiden slik at det er mer enn 110 000 ledige stillinger, derav mer enn 40 000 udekte sykepleierstillinger.

Innen slutten av august var det 4,3 millioner pasienter som sto i ventekø for å få gjennomført såkalte valgfrie behandlinger [‘elective procedures’] etter en legehenvisning. Bare litt i overkant av halvparten fikk behandling innen 18 uker, selv om helsevesenets statutter [NHS Constitution] sier at «pasienter har rett til å få startet ikke-kritisk, konsultasjonsledet behandling innen 18 uker etter legehenvisning, med mindre de velger å vente lenger eller det er klinisk hensiktsmessig at de venter lenger.» Det svimlende antallet 111 126 pasienter måtte vente mer enn 52 uker.

Tory-regjeringen anvender folkehelsekatastrofen for ytterligere å akselerere privatiseringsprosessen. Ett av regjeringens første tiltak var å oppheve forskriftene som påla den å annonsere for nye kontrakter på over £ 100 000, ved bruk av nødfullmakter. Offentlige midler i en størrelsesorden av milliarder av pund blir plyndret ved outsourcing av tjenester, som fyller kassene til privatselskaper og deres aksjonærer – hovedsakelig støttespillere for Tory Party.

Så langt har £ 12 milliarder [NOK 143,66 milliarder] – en tiendedel av det NHS’ årlige budsjett – blitt overlevert til privatselskaper som Deloitte, Serco, Sitel, Mitie, Amazon, G4S, Sodexo, Boots og Randox, for et Track and Trace-system [datasystem for infeksjonssporing] som fremdeles ikke fungerer! Omfanget av dette raidet av offentlige midler er avslørt i tallene utgitt av departementet for helse og sosialomsorg. Dokumentasjonen viser at det for tiden er 1 114 konsulenter fra Deloitte i aktivitet, som får betalt opptil £ 2 300 per dag [NOK 27 535], for å jobbe med Track and Trace-programmet. Sky News bemerket at basert på «Deloittes regnskapsdata, og med antakelsen at disse konsulentene har vært i virksomhet siden april, kan konsulentkostnadene beløpe seg til så mye som mellom £ 200 og £ 300 millioner [NOK 2,4 og 3,6 milliarder].»