Med mer enn 1 millioner døde, hvem har vært ofrene for koronaviruspandemien?

Av Benjamin Mateus
13 October 2020

Dette er del én av en todelt serie.

Ti måneder inn i Covid-19-pandemien har alle de viktigste nyhetskildene rettet oppmerksomhet mot den dystre milepælen 1 million dødsfall. Enda mer oppsiktsvekkende er anslagene om at antallet ved årets slutt kan langt overstige 2 millioner, med den nordlige halvkule som nå går inn i vintersesongen. Den sist estimerte forutsigelsen fra Institute of Health and Metrics Evaluation har satt tallet til 2 343 648 innen 1. januar.

Gravlunden Pargue Taruma i Manaus, Brasil. [Foto: Bruno Kelly]

Et så enormt raskt tap av liv er uten sidestykke i nyere tid. Det er bare åtte måneder siden rapporteringen av de første 1 000 dødsfallene, der praktisk talt alle fant sted i Kina. I skrivende stund [o. anm.: mot slutten av forrige uke], er det rapportert til sammen 1 039 332 dødsfall, som spenner over alle verdens kontinenter unntatt Antarktis, og i henhold til de fleste kilder innen vitenskap og folkehelsevesen representerer dette tallet en betydelig underestimering. Covid-19-relaterte dødsfall overstiger allerede de årlige dødsfall av HIV og malaria, og kan komme til å overgå de for tuberkulose. Det er mer død i vente.

Scener av sykdomsherjing

De foruroligende og skremmende bildene av tomme gater i millionbyen Wuhan i Hubei-provinsen påkalte vantro. Verden hørte skrekkslagen rapporter om likene fraktet vekk i lastebiler i nattens mulm og mørke fra sykehus i Bergamo i Italia, og hørte rystet medfølende på de melankolske, ansiktsløse stemmene som sang unisont fra byens balkonger.

Flyfoto av Wuhan i Kina under nedstengning. [Foto: Xiong Qi/XinhuaNET]

Bulldosere som gravde ut massegraver og menn i vernedrakter som stablet likkister i grøftene på Hart Island i New York City var en skremmende påminnelse om koronavirusets dødelighet. Det vakte bestyrtelse å høre helsetjenestearbeidere påklage farene de sto overfor uten tilstrekkelig personlig verneutstyr (PPE) på frontlinjene, og se dem protesterte foran deres sykehus iført søppelsekker, og det fremprovoserte et regelrett raseri over at et land med så store rikdommer som USA kunne tillate en slik situasjon å eksistere.

Kilometerlange køer av biler ved matbanker over hele landet har vært en sterk påminnelse om arbeiderklassens skjøre tilstand, der den har blitt etterlatt nødlidende i milliontall. De massive internasjonale protestene mot politivold og brutalitet har uutslettelig innprentet klassekampens multietniske og globale karakter, der den bryter seg vei opp i dagen.

Arbeidere som begraver døde på Hart Island. [Foto: John Minchillo]

Til tross for disse kritiske utviklingsforløpene og hendelsene viser den globale økonomiens raske gjenåpning fortsatt fra den ene måneden til den neste dødstall som vedvarende er på det svimlende nivå av et månedsgjennomsnitt over 160 000, som indikerer at den nåværende halvhjertede innsatsen for å demme opp for pandemiens konsekvenser bare har flatet ut angrepet. Der skolene nå står overfor utsikter til oppstart av fysisk klasseromsundervisning, for at foreldre kan gjenoppta arbeidet med full styrke, vil det bare begynne akselereringen av pandemien til ei tredje bølge.

Mange av de tidligste dødsfallene i USA på grunn av Covid-19 fant sted på pleiehjemmet Lifecare Center i Kirkland i staten Washington, som ble pandemiens første episenter i USA. Det førte imidlertid ikke til noen oppfordring om å beskytte den sårbare befolkningen i sykehjem og utvidede omsorgsfasiliteter. I stedet ble eldre mennesker i sluttfasen av Covid-19-sykdommen i mange delstater sendt tilbake fra sykehus til pleieinstitusjonene for å dø, der de endte med å smitte et stort antall av medbeboerne og de ansatte.

Månedlige globale dødsfall fra Covid-19

Innen midten av juni hadde Wall Street Journal rapportert at pleiehjemdødsfall assosierte med Covid-19 hadde passert 50 000 av de 116 700 dødsfallene som til da hadde funnet sted. Antallet infeksjonstilfeller på pleiehjem hadde nådd mer enn 250 000, som sannsynligvis var en undertelling da de representerte over 10 prosent av de smittede på det tidspunktet, selv om de utgjorde mindre enn 1 prosent av den amerikanske befolkningen.

En rapport publisert i juni av Canadian Institute for Health Information som sammenlignet dødeligheten assosiert med Covid-19 i langtidspleieinstitusjoner globalt, i prosent av totale dødsfall, fant følgende statistikk:

Canada, 81 prosent av alle Covid-dødsfall; USA, 31 prosent; Irland, 56 prosent; Storbritannia, 27 prosent; Tyskland, 34 prosent; Frankrike, 48 prosent; Spania, 66 prosent; Belgia, 50 prosent; Norge, 57 prosent; Israel, 58 prosent; og Australia, 33 prosent. Mer nylig, for USA, rapporterte Centers for Medicare and Medicaid Services at det per 20. september hadde vært 238 283 totalt bekreftede tilfeller, 138 783 mistenkte tilfeller og 57 008 dødsfall ved slike institusjoner.

Ambulanse ved Kirkland sykehjem. [Foto: Ted S Warren/AP]

Innvirkningen av pandemien på helsearbeidere i frontlinja har ikke vært annet enn en kriminell uaktsomhet. Til tross for den erfarte knappheten på personlig verneutstyr (PPE) og respiratorer ble det ikke gjort noen helhetlig koordinert internasjonal eller nasjonal innsats for å bringe hele klodens kapasiteter og ressurser på banen for å få begrenset, kontrollert og utryddet viruset. I stedet ble helsetjenestearbeidere tvunget til å pleie og behandle deres pasientene der de selv var etterlatt forsvarsløse, og måtte vende seg til et utvalg av ad hoc-virkemidler for å beskytte seg mot å bli ofre.

Carissa F. Etienne, direktør for Pan American Health Organization, rapporterte på en pressekonferanse i september at nesten 570 000 helsetjenestearbeidere på tvers av hemisfæren var blitt syke, og mer enn 2 500 hadde omkommet. Hun la til: «I USA og Mexico – som har flest tilfeller i verden – representerer helsetjenestearbeidere ett av hvert syvende tilfelle, og disse to landene står for nesten 85 prosent av alle Covid-dødsfall blant helsetjenestearbeidere i vår region.»

Protesterende sykepleiere ved Jacobi Medical Center i Bronx. [Foto: Gregg Vigliotti]

En rapport fra Amnesty International (AI) i forrige måned fant at minst 7 000 helsetjenestearbeidere har dødd globalt. Minst 1 320 av disse er bekreftet å ha bukket under for infeksjonen i Mexico. Selv om den amerikanske føderale folkehelseetatet CDC setter dødstallet for amerikansk helsepersonell nært 700 og AI på 1 077, anslår en ny rapport offentliggjort i forrige uke av fagorganisasjonen National Nurses United, at 1 718 amerikanske helsetjenestearbeidere er døde av Covid-19-komplikasjoner.

En rapport utgitt av Lancet i forrige måned viste at blant helsetjenestearbeidere i USA og Storbritannia hadde frontlinjearbeidere minst en tre ganger så høy risiko for å rapportere en positiv Covid-19-test eller mistenkt infeksjon. Gjenbruk av personlig verneutstyr (PPE) og utilstrekkelig PPE var assosiert med en økt risiko for Covid-19.

Dessuten, mer enn sju måneder inn i den amerikanske pandemien, har sykepleiere fortsatt utfordringer med å få tilgang til skikkelig PPE- og N95-masker. I forrige måned gjennomførte sykepleiere ved HCA-sykehusene i Florida, Kansas, Missouri og Nevada offentlige aksjoner for å gjøre oppmerksom på deres gjenbruk av N95, ment for éngangsbruk. En rundspørring utført av Healio fant at blant sykepleiere som rapporterte om bruken av N95-masker, anvendte 58 prosent samme maske i fem dager eller mer.

Covid-19 pasient på ventilator. [Foto: Irfan Khan/LA Times]

Spørreundersøkelsen bemerket at 51 prosent av respondentene hadde de to siste ukene behandlet Covid-19-pasienter eller mistenkt positive tilfeller. PPE-manko var fortsatt vanlig, og 42 prosent opplevde utbredt eller tidvis utilstrekkelighet hva forsyningene angikk. Ca. 37 prosent sa at N95-masker var mangelvare. Gjenbruk av N95 er fortsatt vanlig, og blir sågar sterkt oppmuntret av administratorer på sykehus og medisinske fasiliteter.

Hvem andre har dødd?

I USA representerer de i alderen 65 år og eldre 16 prosent av befolkningen, men de har utgjort 80 prosent av Covid-19-dødsfallene, mens personer under 35 står for omtrent 3 prosent av Covid-19-dødsfallene. Et uforholdsmessig stort antall av disse skjedde i langtidspleieinstitusjonene, som nevnt ovenfor.

Data fra den 22. juli fant at av 31 688 dødsfall i New York var 24 304 enten 65 år eller eldre, og de utgjorde 77 prosent. For New Jersey var det 79 prosent; Massachusetts, 91 prosent; og Pennsylvania, 87 prosent. Selv om solbeltestatene hadde en yngre gjennomsnittsalder for infeksjoner, utgjorde eldre den største andelen av dødsfallene. En tredjedel av Covid-19-dødsfallene inntraff for personer som var minst 85-år-gamle.

Covid-dødsrate relatert underliggende helsemessige betingelser

I løpet av vårmånedene representerte de over 60 år 30 til 40 prosent av Covid-19-tilfellene, mens de under 40 år kom inn på 30 prosent. For tiden har kurvene skiftet med de under 40 som utgjør mer enn halvparten av tilfellene, og de under 20 representerer omtrent 16 prosent. De som er 60 år eller eldre utgjør nå bare 17 prosent av nyinfiserte personer.

I tillegg har flere studier fra Kina, Europa og USA undersøkt i hvilken grad ikke-smittsomme sykdommer som høyt blodtrykk, diabetes og hjertesykdom er medvirkende faktorer for å kunne utvikle alvorlig eller dødelig Covid-19-infeksjon. En studie med data om 72 314 tilfeller fra det kinesiske CDC (Senter for sykdomskontroll og forebygging) publisert i Journal of the American Medical Association (JAMA) den 7. april, fant at den totale dødraten (CFR; case-fatality rate) var 2,3 prosent. De med hjerte- og karsykdom hadde imidlertid en dødelighetsrisiko på 10,5 prosent, 7,3 prosent for diabetes, 6,3 prosent for kronisk luftveissykdom, 6,0 prosent for høyt blodtrykk (hypertensjon) og 5,6 prosent for kreft.

Det er to estimater for kalkulering av Covid-19 dødsfall: CFR – case-fatalty rate – er basert på anvendelsen av bare verifiserte smittetilfeller; og IFR – infection-fatality rate – anvender de mer omfattende estimatene av hvor mange som sannsynligvis har hatt infeksjoner. Selv om den globale CFR står like under 3 prosent er den ofte-siterte IFR ca. 0,6 prosent, rundt regnet seks ganger dødeligere enn sesonginfluensaen.

Covid-dødsfall etter alder

Størstedelen av hele verdensbefolkningen har imidlertid ingen naturlig immunitet mot dette nye viruset og er utsatt for betydelig fare. Gitt Covid-19s evne til å infisere store klynger av mennesker regnes det som høyst virulent. Det er også kjent for å forårsake en konstellasjon av symptomer som spenner fra luftveiene, hjertet, blodpropp, nyre og nevrologiske plager, med rekonvalesenstider målt i uker for symptomatiske mennesker som har blitt friske. En liten prosentandel av pasientene, kjent som long-haulers, har utviklet vedvarende hodepine, konsentrasjonsvansker, periodevis feber og ei rekke nevrologiske og psykiatriske problemer. De langsiktige komplikasjonene er fortsatt ukjente.

Ifølge Det internasjonale konsortiet for alvorlige akutte luftveis- og nye infeksjoner (International Severe Acute Respiratory and Emerging Infection Consortium) har den globale overlevelsesraten for personer innlagte på sykehus på grunn av Covid-19 økt fra 66 prosent i mars til 84 prosent i august. Det er debatt om nedgangen i dødsraten skyldes forbedret terapi og klinisk behandling for Covid-19, eller om det er et biprodukt av en endringer av pasientdemografiene. Men alle er samstemt enige om at skulle sykehusene bli overveldet igjen slik de var i vår, da vil dødeligheten stige.

Fortsettelse følger