Pseudovitenskapen bak det høyreorienterte pådrivet for gjenåpning av skoler

Del to

Av Benjamin Mateus
8 September 2020

Barn og Covid-19: Er de smittsomme?

I den britiske studien estimerte forfatterne at barns og ungdoms smittsomhet var 50 prosent sammenlignet med voksne, selv om de innrømmer at dataene er sparsomme om dette spørsmålet. [Den føderale amerikanske folkehelseetaten] CDC har plassert det beste estimatet for asymptomatiske Covid-19 tilfeller til 40 prosent og infeksjonsevnen til 75 prosent, men dette avklarer ikke om det er noen forskjell i smittsomhet mellom forskjellige asymptomatiske aldersgrupper. Den eksakte verdien er avhengig av multiple variabler, men som andre studier har dokumentert, er barns kapasitet til å være overføringsvektorer for infeksjonen indirekte etablert, og de har blitt en voksende komponent av Covid-19-tilfellene, der de i USA står for mer enn 9 prosent av alle tilfeller.

Det må fastslås at barn tidlig under pandemien ble isolerte og beskyttet av de umiddelbare skolenedstengningene, og at denne aldersgruppa derfor representerte en forholdsvis liten andel av bekreftede infeksjoner. Dette bidro til illusjoner om at barn var ugjennomtrengelige for smitten. Men da nedstengningene ble lempet og sosiale interaksjoner ble hyppigere, klatret imidlertid antallet infeksjoner tilskrevet barn raskt. Det er bekymringsfullt at Covid-19-testens positivitetsrate for barn og unge voksne under 18 år er nesten dobbelt så stor som for voksne, som betyr at testing blant denne gruppa er utilstrekkelig, og at smittede barn sannsynligvis representerer et større antall enn det som er rapportert. Det som har blitt rapportert er at med flere infeksjoner har antallet sykehusinnleggelser av barn også tiltatt.

CDC publisert den 7. august, i sin ukentlige rapport om sykelighet og dødelighet [Morbidity and Mortality Weekly Report], en studie som besørget det nødvendige bevismaterialet for at barn kunne smitte. Rapporten fikk medieoppmerksomhet på høyden av sommermånedene, da et oppsving av infeksjoner i solbeltestatene hadde vist den katastrofale karakteren av initiativet for å få gjenåpnet næringsvirksomheter og sosiale møteplasser. Samtidig la guvernører og lokale embetsrepresentanter sterkt press på skoledistrikter og lærere om å begynne å forberede seg på fysisk tilstedeværende undervisning [‘in-person’] i klasserommene. Konklusjonene i studien bekreftet hva lærere og foreldre allerede dypt fryktet.

Studien ble trigget av et utbrudd i Georgia. Den 21. juni deltok anslagsvis 621 leirdeltakere og ansatte på en overnattingscamp. Alle deltakere hadde angivelig etterfulgt mandatet om dokumenterte negativ-tester for SARS-CoV-2 i løpet av de 12 siste dagene før de ankom leiren. Selv om spesifikke forebyggende tiltak ble gjennomført anvendte ikke leirdeltakerne ansiktsmasker, og vinduer og dører i hyttene ble ikke åpnet for å øke ventilasjonen. Ifølge leiradministrasjonen deltok deltakerne i aktiviteter som utspilte seg både innendørs og utendørs, og som inkluderte sang og høylytt roping.

Den 23. juni forlot en av leirstabens tenåringsmedarbeidere, etter å ha utviklet influensalignende symptomer. Dagen etter ble hennes test bekreftet med Covid-19-infeksjon. De ansvarlige for leiren begynte å sende barn hjem, og Georgias helsedepartementet ble varslet, som den 25. juni innledet en etterforskning. Den 27. juni ble leiren stengt.

Totalt hadde 597 Georgia-innbyggere deltatt på leirsamlingen. Medianalderen til camperne var 12 år, mens den for de ansatte var 17 år. Testresultater var tilgjengelige for 344 deltakere, hvorav 260, eller svimlende 76 prosent, var positive. Testresultater for 253 personer var ikke tilgjengelige.

Det som overrasket forfatterne mest var deres funn at angrepsraten var høyest blant de som var fra 6 til 10 år. CDC skrev: «Asymptomatisk infeksjon var vanlig, og bidro potensielt til ikke-oppdaget overføring, som det var tidligere rapportert. Denne etterforskningen øker foreliggende bevismateriale som viser at barn i alle aldre er utsatt for infeksjon av SARS-CoV-2, og bestrider tidlige rapporter, da det belegges at de kan spille en viktig rolle i overføring.» Dette var den mest åpenbare demonstrasjonen av unge barns evne til å være overføringsvektorer for Covid-19, i strid med den tidligere oppfatningen om at de effektivt sett var «immune», og ble betraktet å være en ubetydelig faktor for overføringen av viruset.

Rundt samme tid som CDC-rapporten ble publisert ble det gjennomført en kontaktsporingsstudie [engelsk originaltekst] i provinsen Trento i Italia. I løpet av mars og april ble 6 690 kontakter knyttet til 2 812 Covid-19-tilfeller. Av disse kontaktene utviklet 890 symptomer på Covid-19, for en angrepsrate på 13,3 prosent. Selv om det bare var 14 barn under 15 år med Covid-19, ble 11 av deres 49 kontakter sekundærtilfeller, for en angrepsrate på 22,4 prosent, den høyeste frekvensen i noen aldersgruppe.

Forfatterne rapporterte også at nesepinne-prøver som ble sendt til Charité-laboratoriet i Berlin viste at virusbelastningen hos barn var tilsvarende den hos voksne. De konkluderte: «Denne større risikoen for spredning som følge av kontakt med et smittet barn, som det fremkom av vår analyse, kan kanskje forklares med den forskjellige karakteren av interaksjoner mellom voksne og barn. Mens den bekreftet at positive voksne sannsynligvis vil være mer tilbøyelige til å opprettholde isoleringsforholdsregler kan det være vanskeligere å få isolert barn tilstrekkelig, som kan føre til deres fortsatte kontakt med foreldre og søsken. Samlet sett støtter våre data derfor en politisk orientering med maksimal forsiktighet hva angår gjenåpning av barnesamfunn og barneskoler.» [utheving tillagt]

En annen studie som bekreftet konklusjonene funnet av den italienske forskningen kom fra Sør-Korea. Samlet sett oppdaget forskerne Covid-19 hos 11,8 prosent av alle av et husholds kontakter, men ratene var høyere for barns kontakter enn for de voksnes. Den høyeste angrepsraten, 18,6 prosent, var blant barn i skolealderen fra 10 til 19. De fant imidlertid at den var lavest for barna som var under 10 år. Disse funnene fikk Michael Osterholm, en ekspert på smittsomme sykdommer ved University of Minnesota, til å si: «Jeg frykter at det har vært denne fornemmelsen at barn bare ikke blir smittet, eller ikke blir smittet på samme måte som voksne, og at de derfor nesten er som ei befolkningsgruppe i ei boble. Det vil bli overføring. Hva vi har å gjøre nå er å godta det, og inkludere det i våre planer.»

Og til slutt, en studie publisert i JAMA Pediatrics den 30. juli sammenlignet viral belastning hos barn og voksne ved et pediatrisk tertiærmedisinsk senter i Chicago i Illinois, og fant bevis for at unge symptomatiske barn hadde viral belastning som var ekvivalent med, eller høyere enn belastningene funnet hos voksne. Også disse forfatterne advarte for at små barns atferdsvaner og tette samspill på skoler og i barnehagemiljøer potensielt kunne forsterke overføringen når begrensningene ble lempet.

Er luftbåren overføring (aerosolisering) den viktigste overføringsveien?

I tidsskriftet Clinical Infectious Diseases ble det den 6. juli publisert et åpent brev med tittelen «Det er tid for å adressere luftbåren overføring av Covid-19». De to forende forfatterne var Lidia Morawska, Ph.D., MSc, fra International Laboratory for Air Quality and Health, Queensland University of Technology, og Donald Milton, MD [medical doctor], DrPH, fra Institute for Applied Environmental Health, University of Maryland School of Public Health, som publiserte det sammen med 31 bidragende forfattere og med 206 underskrivere. «Dette var en oppfordring til medisinske miljøer og relevante internasjonale organisasjoner om å erkjenne potensialet for luftbåren spredning av Covid-19, også forstått som aerosolisering. Verdens helseorganisasjon (WHO) har vært sein med å adoptere disse anbefalingene.»

«Både [den føderale amerikanske folkehelseetaten] CDC og [Verdens helseorganisasjon] WHO har understreket at spredningen av viruset til andre skjer via to dominerende spredningsveier – overflateforurensning og respirasjonsdråper. Grunnlaget for disse oppfatningene kan spores tilbake til arbeidet utført av dr. Charles Chapin, en folkehelseforsker, i hans banebrytende arbeid fra 1910, Kilder og modi for infeksjon [The Sources and Modes of Infection]. Han skrev i sitt forord: «Vi vet nå at direkte kontakt med den syke, eller med friske bærere av sykdomsbakterier, er en stadig hyppigere overføringsmodus, og at infeksjon via lufta, eller fra infiserte gjenstander, ikke er på langt nær så vanlig som man tidligere trodde.» Av mangel på teknologi for å måle aerosoler i de påfølgende tiårene dominerte inntil nylig hans konstrukt for overføring av sykdommer blant eksperter på smittsomme sykdommer og epidemiologer, og mest spesifikt for Covid-19-pandemien.

Aerosoler er som partikler av væske som er så små at de kan forbli hengende i lufta. Et menneskehår måles til 80 mikron, og aerosoler på opp til 50 mikron kan vedvare nok tid i lufta til å bli inhalert. Til sammenligning måles viruset SARS-CoV-2 til bare 0,1 mikron, som besørger rikelig med luftvolum som kan inneholde tallrike partikler. Det har også blitt vist at viruser kan overleve i disse aerosol-smådråpene [‘droplets’].

En presentasjon av dr. Jose-Luis Jimenez, professor i kjemi ved University of Colorado i Boulder og Fellow of the American Association for Aerosol Research, oppsummerte bevismateriale både for-og-imot forskjellige overføringsveier for viruset SARS-CoV-2.

Spesielt bemerker han at innendørs-settinger er den dominerende lokaliseringen for infeksjoner. Superspredning-event, der virusets vekstfaktor (R0) kan være så høy som 20, forekom på restauranter, for korøvelser, i kirker, osv. Dårlig ventilasjon bidro til overføring. Virusene SARS-CoV-1, influensa og MERS overfører alle via aerosol. Viruser forblir uvirksomme i aerosolform. Dr. Jimenez skriver: «Covid-19 er sannsynligvis en aerosoldrevet sykdom med lavere smittsomhet. Det smitter best ved umiddelbar nærhet, og også i rom-størrelsesorden dersom vi ‘bidrar til det’ (opphold innendørs, lite ventilasjon, over lang tid, uten munnbind). Og det har vansker med å smitte på lang avstand.»

En overbevisende casestudie fra januar publisert av det kinesiske CDC involverte en restaurant i Guangzhou i Kina, der en person med Covid-19 infiserte medlemmer fra tre familier som satt ved nabobordene. Ingen av servitørene eller de 68 tilstedeværende ved de resterende 15 bordene ble smittet. Et video-opptak fra den aktuelle dagen markerte infiserte personers plasseringer. Ved anvendelse av eksperimentelle målinger med sporingsgass, og databeregninger av væskedynamiske simuleringer, konkluderte studien med at luftstrømmene skapt av air condition-enhetene blåste virus-lastede aerosoler fra den infiserte personen til de nærmeste bordene.

Tidligere i måneden var et team av virologer og aerosolforskere, i en studie fra University of Florida, i stand til å bevise at luftveis-droplets fra Covid-19-pasienter inneholdt det smittsomme viruset. Levende virus ble innsamlet i avstander fra 7 til 16 fot [fra 2 til nesten 5 meter] fra sykehuspasienter med viruset. Sekvensering av virusgenetikken fra de innsamlede aerosolene samsvarte med de fra de nylig innlagte symptomatiske pasientene på rommene.

Både Harvard T.H. Chan Schools of Public Health og epidemi-spesialteamet etablert av den amerikanske ingeniørbransjeorganisasjonen ASHRAE [American Society of Heating, Refrigerating and Air-Conditioning Engineers] har besørget retningslinjer for oppdatering av skolebygninger og deres varme- og klima-anlegg, for å sikre at et typisk klasseroms luft utskiftes minst fra fire til seks ganger i timen. Dette inkluderer design for modifisering av rom med vindusvifter, sentrale luftrensere og HVAC-filtre av klasse MERV13, som kan fjerne en stor del av de luftbårne partiklene.

Ifølge en rapport publisert i juni av den føderale amerikanske kontrolletaten US Government Accountability Office, trenger imidlertid mer enn «halvparten av de offentlige skoledistriktene å oppdatere eller erstatte multiple bygningssystemer eller struktursammenhenger ved deres skoler ... anslagsvis 41 prosent av skoledistriktene trenger å oppdatere eller erstatte deres varme-, ventilasjons- og air condition-systemer (HVAC) på minst halvparten av deres skoler, som representerer rundt 36 000 skoler over hele landet.»

Ytterligere områder av bekymring som ble tatt opp i rapporten, etter deres nasjonale undersøkelser utført fra august til oktober 2019, inkluderer sikkerhetsforbedringer (92 prosent), utvidet tilgang til teknologi (87 prosent) og monitorering av helsefarer (78 prosent). Med andre ord, selv uten Covid-19 har offentlige skoler over hele landet betydelige behov for finansiering for å få brakt dem opp til de nødvendige standarder.

Konklusjon

Grunnprinsippene for folkehelse har blitt bevist gang på gang. Sosial distansering, bruk av ansiktsmasker som er korrekt og tett påsatt, håndvask, rengjøring av overflater og riktig ventilasjon og luftutveksling: Alt dette kan beskytte personer mot å bli smittet, eller fra overføring av infeksjon til andre.

Enda viktigere, spredning i lokalsamfunn kan reduseres gjennom etablering av en folkehelseinfrastruktur som effektivt og raskt kan teste mistenkte, og raskt spore og isolere kontakter. Bryting av overføringskjeden for sykdommen er den viktigste faktoren for å få brakt viruset under kontroll. I tillegg må de smittede isoleres og besørges medisinsk observasjon, pleie og behandling. Dette er den første pandemien der det menneskelige samfunn råder over den teknologiske og vitenskapelige kapasiteten til å få stanset viruset.

Det som oppveier dette er imidlertid den grunnleggende relasjonen mellom samfunnet og de lokale, delstatlige og føderale myndighetene, som har som deres primæroppgave å ivareta innbyggernes sikkerhet og velvære. For øyeblikket er den totale svikten fra det politiske etablissementet ikke at de er udugelige, stupide eller ute av stand til å forstå vitenskapelige data (selv om det kan beskrive noen av dem).

Snarere fungerer det politiske systemet og regjeringens administrasjonsarbeid som anvist av bestemte sosioøkonomisk påtrykk som tvinger dem til å forsikre økonomiens velvære, dvs. for enhver pris de superrike og gigantselskapene. Underliggende for den manglende evnen til å øke testingen, den fullstendige mangelen på å bygge et tilstrekkelig kader av kontaktsporere, de uendelige endringene av politiske orienteringer og retningslinjer, den ene neste verre enn den forrige, utgjør som helhet at staten hevder en politikk for flokkimmunitet, av hensyn til finansmarkedene. Lærere, foreldre og alle arbeidere har vitenskapen bak seg, men de må basere sin handlinger på den, og hevde sine egne interesser og forberede seg for å gjennomføre en generalstreik mot statens morderiske politikk.

Sluttført.

Forfatteren anbefaler også:

Mounting evidence of Covid-19 reinfection

[31. august 2020]

The origins and evolution of the SARS-CoV-2 virus

[24. august 2020]

Tegn deg for å motta WSWS Teacher Newsletter

WSWS oppfordrer lærere og støttespillere til å tegne seg for å motta Teachers Newsletter med hyppige oppdateringer og for å melde kommentarer eller spørsmål. Klikk her.