Macron-administrasjonen annonserer ny fransk regjering

Av Will Morrow
8 July 2020

Den innkommende franske statsministeren Jean Castex kunngjorde mandag kveld kl. 19:00 de 31 medlemmene av hans statsråd, tre dager etter at president Emmanuel Macrons administrasjon kunngjorde omstokkingen av kabinettet, og avtroppende statsminister Édouard Philippes fratredelse.

Siden Castex’ utnevnelse på fredag er det allerede klart at det nye regjeringskabinettet vil bli satt til å trappe opp forløperens antiarbeiderklassepolitikk. Regjeringen skal føre tilsyn med Macron-administrasjonens oppheving av retningslinjene for nedstenginger og forsamlingsbegrensninger og få avsluttet alle begrensninger pålagt næringslivsaktiviteter under koronaviruspandemien. Økonomisk er regjeringen satt til å fullføre vesentlige angrep på sosialprogrammer, deriblant pensjonene, utdanningsvesenet, arbeidsledighetsbistanden og sosialomsorgen, under betingelser der hundrevis av milliarder euro under pandemien har blitt tilgjengeliggjort for understøttelse av storselskaper og bankene.

I forkant av annonseringen av kabinettet foretok Castex på søndag et bredt publisert besøk til politiets hovedkvarter i arbeiderklasseforstaden La Courneuve nordøst for Paris. Castex fortalte politiet at han avla sin visitt «for å vise støtte fra republikkens regjering. Jeg vet at dere forventer handlinger fra oss. De vil komme. Dere forventer anerkjennelse og støtte av oss. Det skal det ikke skorte på.» Han spurte politiet om det var «områder der dere ikke kan dra».

Uttalelsen om heldekkende støtte til politiet kommer etter ei bølge av masseprotester mot politivold internasjonalt utløst av drapet på George Floyd i USA, demonstrasjoner som samlet flere titusener i Paris. De franske protestene krevde i tillegg rettferdighet for politidrapet på den 24-år-gamle ungdommen Adama Traoré i 2016. Valget av Saint-Denis var spesielt provoserende ettersom det er blant de mest beryktede områdene i Frankrike for polititrakassering av den i overveiende grad fattige arbeiderklasseungdommen med immigrantbakgrunn.

Macron-administrasjonen sender et klart signal om at den vil opprettholde sitt brutale polititilslag mot tiltakende sosiale protester mot dens innstrammings- og nedskjæringsprogram, og at politiet vil fortsette å nyte så godt som full immunitet.

På mandag kunngjorde Castex at 37-år-gamle Gérald Darmanin blir den nye innenriksministeren, et partimedlem fra de konservative Republikanerne (LR), som erstatter Christophe Castaner. Castaner støttet politiets voldelige tilslag mot «gul vest»-protester og årsskiftets streiker av jernbanearbeidere og ansatte i offentlig sektor, men han utløste motstand blant politiet under George Floyd-protestene ved å hevde at regjeringen ikke ville tolerere klare tilfeller av rasisme fra politibetjenters side. Politiets fagforeninger, som er bastioner av støtte for det høyreekstreme partiet Nasjonal Samling, organiserte protester mot Castaner, som i løpet av få dager gikk tilbake på sine uttalelser.

De andre vesentlige departementene, forsvar, utdanningsvesen, helsevesen og finans, forblir alle uendret under ledelse av henholdsvis Florence Parly, Michel Blanquer, Olivier Véran og Bruno Le Maire. Kulturdepartementet vil bli ledet av Roselyne Bachelot-Narquin, som var minister for solidaritet og sosial samhørighet under den høyreorienterte Nicolas Sarkozy-administrasjon fra 2007 til 2010.

Castex ga et intervju til Journal de Dimanche, publisert i helgen, for å indikere regjeringenes retning. Han hevdet at epidemien hadde «vist det presserende behovet for å gjenvinne vår økonomiske suverenitet», og la til at det ville være nødvendig å «gå lenger» med reformene som allerede ble innledet under Macron. «Vi skal ikke foreta noe politisk avbrekk fra det som har vært gjort, men vi må vise at vi vet å stille opp. Og dét krever åpenbart en utvikling av våre metoder.»

Han signaliserte at pensjonsnedskjæringene pålagt i vinter vil bli intensivert: «Det å si vi vil undersøke et tema på nytt betyr ikke å snu tilbake. Det betyr å vise hvordan vi kan tilpasse oss til nye omstendigheter, som er smertefulle. For eksempel har krisen kraftig forverret underskuddet i vårt pensjonssystem. Jeg ønsker å gjenoppstarte dialogen med arbeidslivets parter [dvs. fagforeningene], det er uunnværlig. ... I det minste må vi sette en ny sosial agenda.»

Castex antydet at han ville samarbeide tett med de sentrale fagorganisasjonene for å få implementert dette innstrammingsprogrammet, og la til: «Jeg åpner hånda for fagforeningene og for arbeidsgiverorganisasjonene, slik at vi sammen kan komme videre.»

På grunn av pandemien utsatte Macron-administrasjonen midlertidig pensjonsnedskjæringene, som i desember og januar utløste massestreiker blant jernbanearbeidere og ansatte i offentlig sektor. Nedskjæringene inkluderer å få hevet den faktiske pensjonsalderen med to år, og få innført et poengbasert system som gir mulighet for en kontinuerlig reduksjon av de reelle pensjonsnivåene. Castex indikerte at han hadde til hensikt raskt å fortsette med disse nedskjæringene, i tillegg til kutt i arbeidsledighetsbistanden og for «avhengighets»-programmet for pleiepersonal.

Castex selv har ei lang merittliste. I årene fra 2005 til 2007 gikk han i spissen for Sarkozy-regjeringens reform av sykehussystemet, som inkluderte innføringen av sykehusmodellen «Pris-per-handling». Dette transformerte finansieringsmodellen de offentlige sykehusene slik at all finansiering ble basert på antallet utførte operasjoner, der hver operasjon er priset til et bestemt beløp. Denne reformen hadde en ødeleggende innvirkning på helsevesenet, og presset de offentlige sykehusene til å sende hjem pasienter umiddelbart etter operasjoner, og drev frem nedleggelse av sykehus som ble dømt å være «under-presterende».

Macron erklærte sist torsdag, i et intervju med regional presse: «Vi kan ikke være et land som vil ha sin uavhengighet, gjenoppretting av sosialsystemet, økonomien og miljøpolitikken, og være et land der vi gjennom hele livet jobber mindre» enn resten av Europa.

Macron har allerede erklært at det ikke vil bli noen økning av beskatningen av business eller de velstående, for å få betalt for de mer enn € 500 milliarder i redningsaksjoner gjennom perioden med koronaviruspandemien, der fire-femtedeler ble gitt i lånegarantier til storselskaper. Med andre ord skal hundrevis av milliarder som ble tildelt selskaps- og finanseliten betales gjennom et opptrappet angrep på arbeiderklassens pensjoner, sosialprogrammer, arbeidsplasser og lønninger.

Dette er under betingelser av en sosial krise av historiske proporsjoner som utvikler seg i Frankrike og internasjonalt, midt under pandemien. Det er allerede kunngjort masseoppsigelser av titusenvis av arbeidere, blant annet av Airbus, Air France, Renault og Sanofi, som det er forutsagt vil føre til slettingen av ytterligere ti- eller hundretusenvis av arbeidsplasser. Ulike estimater viser at trolig vil hundretusener av jobber i detaljhandelen bli slettet.

I arbeiderklassen er det ingen oppslutning for dette programmet. Den høyreorienterte dagsavisa Le Figaro advarte for en eksplosjon av sosial opposisjon mot programmet i arbeiderklassen.

«Den sosiale konsekvensen av denne krisen gjør at det går kaldt nedover ryggen,» skrev avisa. «Grunnen er mer moden enn noen gang for en sosial eksplosjon. … Opprøret fra de ‘gule vestene’ vinteren 2018, og den mer nylige kampen mot pensjonsreformene – som presidenten har tenkt å ta i tu med i sommer – har etterlatt uutslettelige spor i opinionen. ... Vi kan frykte det verste, skulle en større del av befolkningen mobilisere – med utgangspunkt i ungdommen som allerede har sett seg ofret, rammet av den økonomiske og sosiale krisen.» Avisa skrev at ei gnist kunne «fremprovosere en flamme».

Forfatteren anbefaler også:

Naming new French prime minister, Macron coordinates austerity with unions

[4. juli 2020]