Bolivias helsevesen kollapser etter at kuppregimets gjenåpning av økonomien

Av Tomas Castanheira
30 June 2020

Antallet bekreftede tilfeller av Covid-19-infeksjoner i Bolivia, som sist lørdag nådde 30 676, er tredoblet siden landet for mindre enn en måned siden begynte å gjenåpne for økonomiske aktiviteter. Sykdommens overføringsrate når stadig mer alarmerende nivåer, etter at den for fem av dagene i forrige uke overskred tusen nye tilfeller.

Det bolivianske helsevesenet kollapser over hele linja. For nesten to uker siden var det bilder i landets medier av minst seks personer som døde i gatene av Covid-19, fra byene La Paz, Cochabamba og Santa Cruz de la Sierra.

Ett av tilfellene ble av El Deber identifisert som Juan Carlos Ch., som døde på ei gate i Cochabamba etter at han hadde søkt om hjelp ved syv forskjelllige sykehus, uten å bli innlagt. Det som gjør saken enda mer grufull er at etter at han døde på gata nektet tre forskjellige kirkegårder å ta imot liket, da de var fullbelagte.

Jeanine Áñez under feiringen av det bolivianske politiets 194-årsjubiléum, den 19. juni 2020.

Mange bolivianske familier har konfrontert den samme situasjonen, der de har vært tvunget til å oppbevare deres kjæres lik i hjemmene i dagesvis, eller de har måttet begrave dem på improviserte måter under fare for ytterligere spredning av sykdommen i deres lokalsamfunn.

I løpet av de siste dagene har ei rekke behandlingssentre, og et laboratorium som behandler Covid-19-tester, vært tvunget til å stanse aktivitetene etter å ha nådd maksimalt av deres kapasiteter, av mangel på forsyninger eller av massive infeksjonsforekomster blant de ansatte.

Helsepersonalet ved sykehuset Viedma i Cochabamba, en av de berørte byene, holdt sist tirsdag en offentlig protest. Arbeiderne holdt opp plakater med deres krav: «Vi er ikke ute etter livsforsikringer, vi vil leve.» Én av de protesterende sa til Los Tiempos: «Guvernørens ord hang i lufta. Men det er vi som kjøper verneutstyret vårt, myndighetene har ikke besørget oss noe.»

En annen erklærte: «Vi ba myndighetene om et isoleringssenter, vi har flere smittede kolleger som er i egne hjem og kompromitterer deres familier. Vi ber myndighetene om at det utføres raske tester, fordi vi ikke vet hvem som er smittet.»

De samme forholdene har ført til at arbeidere protesterte ved andre sykehus, både i Santa Cruz og i La Paz. Fraværet av trygge betingelser fører til betydelige antall dødsfall blant helsepersonell. Bare sist torsdag døde fire leger av Covid-19 i Santa Cruz, og dét brakte landets offisielle antall helsetjenestearbeidere drept av sykdommen til 48.

Infeksjonens utvikling truer også de nesten 60 forskjellige urbefolkningene i Bolivia, de fleste av dem omgitt av kommuner med registrerte tilfeller. Flere territorier har fordømt myndighetene for å ha forlatt dem, uten tilgang til helsetjenester eller noen statlige bonuser. Ifølge Miguel Vargas Delgado, direktør for forskningssenteret for jurisiske studier og sosialvitenskap – Center for Legal Studies and Social Research – er urbefolkningene uten overdrivelse «i fare for å forsvinne».

Kuppregimet ledet av Jeanine Áñez har respondert på den dødelige spredningen av Covid-19-pandemien i Bolivia med en opptrapping av den uansvarlige gjenåpningen av økonomien.

Regjeringen kunngjorde sist onsdag opprettelsen av det såkalte «Nasjonalprogrammet for reaktivering av sysselsetting», med det erklærte formål å reaktivere den bolivianske økonomien. Regjeringen oppretter et fond på 30 milliarder bolivianos (ca. NOK 41,74 milliarder) for å støtte programmer for overføring av formue til finansmarkeder og storselskaper, og for finansieringen av offentlige arbeider og boliglån.

Politistat-tiltakene som iverksettes av regjeringen, under påskudd av å håndheve karantener, blir imidlertid ikke suspenderte; snarere tvert imot.

Under et arrangement den 19. juni, for feiringen av det bolivianske politiets 194-årsjubiléum, sa Áñez, der hun ble tildelt ordnen «Gran Cruz»: «Det øyeblikket vi nå nærmer oss vil være [politiets] tur til å lede, sammen med dets folk, for byggingen av de nødvendige omgivelsene for å få reaktivert vårt lands og de bolivianske hjems økonomi.»

Regjeringen avleder skylden for katastrofen i sosialvesenet og helsesystemet med tiltakende anklager og beskyldninger av sine motstanderne. Áñez tilskrev sykehuskollapsen til den prekære tilstanden av helsevesenet testamentert av administrasjonen til den avsatte presidenten Evo Morales, fra Movimiento al Socialismo (MAS) [Bevegelsen i retning sosialisme]. De voksende anklagene om korrupsjon over regjeringsinnkjøpene av 170 ventilatorer ble av Áñez karakterisert som fruktene av «et nettverk av konspirasjon», som hadde involverte MAS.

Disse beskyldningene er reaksjonære tillegg til bestrebelsene på å tilskrive den politiske opposisjonen en «terroristisk» karakter, som skulle berettige anvendelsen av makt for å få opprettholdt regimet opprettet av militærkuppet som i november i fjor styrtet Morales.

Protestene og blokadene som fattige arbeidere i K’ara K’ara, sør for Cochabamba, oppførte i mai, mot regjeringens utsultningspolitikk under karantenene, har blitt mål for en intens politisk forfølgelse. I forrige uke ble to personer arrestert som angivelige ledere for protestene i K’ara K’ara, én av dem en MAS-kandidat til å erstatte parlamentarikeren Lucy Escobar, der de ble siktet for overgrep mot folkehelsen, terrorisme og finansiering av terrorister.

Situasjonen der en politibetjent tilsynelatende ufortrødent og av feiltakelse entret K’ara K’ara-blokaden, og ble fastholdt i noen timer, ble av regjeringsminister Arturo Murillo karakterisert som en «kidnapping», som var personlig beordret av «narkoterroristen Evo Morales». På sin Twitter-konto sa Murillo at Morales «søker etter død, for å få rystet» landet.

Ved forskjellige anledninger gjentok Murillo og Áñez slagordet om at Bolivia har «to mulige veier»: Den første er MAS’ og «evismo», som de forbinder med terrorisme, politisk vold og spilttelsen av bolivianerne, og den andre er «oss».

Faren for at kuppregimet skal forbli ved makten på ubestemt tid ble den siste uka understreket. Etter ei rekke utsettelser kunngjorde Áñez den 21. juni sin enighet om å avholde nyvalg i september. Hun bekreftet imidlertid å ha tatt sin beslutning under press fra hennes opposisjon, både MAS og Carlos Mesa, kandidaten for Comunidad Ciudadana [Borgernes Samfunn]. Hun erklærte: «De må nå modig påta seg ansvaret de har, for med slik insistering å kreve at det skal avholdes valg midt under en pandemi.»

Men allerede sist tirsdag, bare timer etter ikrafttredelse av den vedtatte valgloven, kom regjeringen med en ny og motstridende uttalelse. Virgilio Prieto, helsedepartementets nasjonale sjef for epidemiologi, sa i et intervju at på grunn av utsiktene til pandemiens vekst og for kollapsen av sykehusene «kan det hende vi ikke engang går til valgurnene».

Bolivianske arbeidere, fattigbønder og urbefolkninger er seriøst truet av Áñezs reaksjonære regjerings kriminelle politikk som respons på pandemien, og av kuppregimets bestrebelser på å få befestet sitt diktatoriske regimet.

Men motstanden mot denne faren kan bare mønstres ved hjelp av den politisk uavhengige mobiliseringen av arbeiderklassen, og med et brudd med den politiske opposisjonen anført av MAS, som spiller rollen av å bane vei for reaksjonen. På nytt bekreftet Morales i forrige uke at timens behov var en nasjonal forsoningsdialog (med styrkene som promoterte kuppet) for å få bygget en økonomisk post-pandemi agenda.

Anbefalte uttalelser om koronaviruspandemien

Dow Jones til 25 000 der antallet pandemidødsofre når 100 000 (28. mai 2020)

Den globale pandemien og den globale krigen mot immigranter og flyktninger (27. mai 2020)

Amerikansk pandemi-tilsløring ansvarlig for tituseners død (23. mai 2020)