Det største fallet på Wall Street siden nedsmeltingen i mars

Av Nick Beams
13 June 2020

Wall Street har blitt rammet av sitt største stup siden midten av mars, da finansmarkedene frøs til og [sentralbanken] US Federal Reserve steppet inn med en massiv intervensjon for å motvirke det.

Indeksen S&P 500 falt med 5,9 prosent, den verste dagen siden den 16. mars, etter at den hadde steget med 45 prosent og kommet seg tilbake til høydepunktene ved begynnelsen av året, som resultat av den tre-måneder-lange boomen for aksjekurser etter Feds inngrep.

Dow-indeksen falt med mer enn 1 800 poengpunkter, tilsvarende en nedgang på 7 prosent, og den teknologitunge Nasdaq-indeksen, som hadde nådd en rekordhøyde tidligere i uka, falt med 5,3 prosent.

Børshandleren Michael Gallucci på handelsgulvet på New York Stock Exchange. [Foto: AP Photo/Richard Drew]

Cboe Volatility Index, ofte referert til som Wall Streets «fryktmåler», steg 48 prosent for å ende opp på 41, det største spranget på én dag siden markedsuroen i mars.

Gårsdagens kraftige fall på Wall Street fulgte betydelige nedturer i Europa. Den regionale indeksen Stoxx 600 falt med 4,1 prosent, og Storbritannias indeks FTSE 100 stengte ned med 4 prosent.

Hovedårsaken til det kraftige fallet var de dystre utsiktene for den amerikanske økonomien i Feds rapport om de økonomiske utsiktene, som ble lagt frem på onsdag. Den sa den amerikanske økonomien ville trekke seg sammen med 6,5 prosent i løpet av året, og at 2020 ville avsluttes med en arbeidsledighet på 9,3 prosent.

Fed-styreleder Jerome Powell advarte for at det ville ta flere år for økonomien å gjenvinne tapt terreng, og at det var ei gruppe mennesker som ikke ville være i stand til å komme raskt tilbake i arbeid, som kunne utgjøre millioner.

Powell tilbød markedene garantier for at flommen av ytterligere med billige penger – de siste tre månedene til sammen mer enn $ 3 billioner [NOK 28,34 billioner; dvs. 28 340 milliarder] – skulle fortsette og at rentene ville bli liggende på tilnærmet null for en ubestemt periode.

Men det fremgår av markedsreaksjonen på torsdag at selv disse garantiene ikke er nok i møte med de forverrende økonomiske utsiktene for USA og verdensøkonomien, og Wall Street krever mer.

Som en moderne King Canute [o. anm.: britenes navn på den danske Knud; renomert for hovmodig å ville kommandere tidevannet] grep USAs president Trump inn på Twitter da markedet falt, for å fordømme de økonomiske utsiktene som Fed hadde fremmet.

«Federal Reserve tar så ofte feil,» skrev han. «Jeg ser også tallene, og gjør det MYE bedre enn de gjør. Vi vil ha et veldig bra Tredjekvartal, et flott Fjerdekvartal, og et av våre beste år noensinne i 2021.»

Markedsfallet kom i kjølvannet av en rapport om at ytterligere 1,54 millioner initielle fordringer om arbeidsledighetsbidrag hadde blitt innmeldt for uka som endte den 6. juni, som førte totalen av førstegangsfordringer til 44,2 millioner siden starten av pandemien.

Antallet Covid-19-tilfeller i USA har passert 2 millioner-merket, med antallet dødsfall nå på mer enn 112 000, der det klatrer med 1 000 per dag, midt under et oppsving i delstatene i sørvest som lempet på nedstengingene for uker siden.

Men Trump-administrasjonen har gjort det klart at det morderiske pådrivet for gjenopptakelse av arbeidet, rettet inn mot å få blåst opp Wall Streets profitter, skal videreføres uansett konsekvensene.

«Vi kan ikke stenge ned økonomien igjen,» sa finansminister Steven Mnuchin til næringslivskanalen CNBC. «Jeg mener vi har lært at dersom du stenger ned økonomien, da vil du forårsake mer skade.»

Mnuchin etterfulgte Trump med å avvise advarsler om at arbeidsledigheten ville være nært opp til 10 prosent ved utgangen av året. Han hevdet at økonomien ville ta seg opp igjen i det andre halvåret og sa at tradisjonelle økonomiske modeller var dårlig beskaffet til å forutsi innvirkningene av en pandemi. Disse merknadene påminner Trumps fra slutten av februar, da han kommenterte på koronaviruset med å si at «en vakker dag, det er som et mirakel, da vil det forsvinne».

I tillegg til de klare advarslene fra Fed og andre prognosemakere om at det ikke kommer til å bli noen V-formet økonomisk gjenvinning i USA, er den raske nedgangen i den globale økonomien også en vesentlig faktor for Wall Street-volatiliteten.

Understøttet av Feds underbygging av alle områdene av finansmarkedene raste S&P 500 fremover, til tross for at mer enn ett-av-tre selskaper som utgjør indeksen, ifølge noen estimater, ikke har besørget noen inntjeningsveiledning.

Men med 40 prosent av omsetningen til S&P 500-selskapene som kommer fra utenlandske salg, er ikke amerikanske finansmarkeder immune mot utviklingen i verdensøkonomien. Der peker alle indikatorer på en utdypende nedgang.

På torsdag ble det meldt fra FNs konferanse om handel og utvikling (UNCTAD) at den globale handelen var forventet å stupe med 27 prosent i andre kvartal, sammenlignet med samme periode i fjor. UNCTAD sa at bare for april viste foreløpige data at handelen med energiprodukter hadde falt med 40 prosent, mens kjøretøyprodukter av alle slag stupte med 50 prosent.

For hele året spådde UNCTAD at den global handelen ville falle med 20 prosent sammenlignet med 2019.

En av de dystreste advarslene om den globale effekten av pandemien ble utgitt tidligere denne uka av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).

OECDs sjeføkonom Laurence Boone sa at innvirkningen av koronavirus på arbeidsledigheten, foretakskonkurser og innvirkningene av sosiale distanseringstiltak, ville være store, og ville forhindre en normal gjenvinning fra en lavkonjunktur.

«De fleste ser for seg en V-formet gjenvinning, men vi tror det kommer til å stoppe opp halvveis,» sa hun.

Ifølge OECD-prognosen: «Innen slutten av 2021 overstiger inntektsbortfallet det for noen tidligere resesjon, sett bort fra krigstid, med alvorlige og langvarige konsekvenser for folk, foretak og regjeringer.»

Dersom ei bølge nummer to skulle unngås, ville verdensøkonomien trekke seg sammen med 12 prosent i løpet av første halvår av 2020, og innen utgangen av 2021 ville den fortsatt være under nivået som ble nådd ved inngangen til året. Men dersom ei bølge nummer to av viruset slår til under det nordlige vinterhalvåret, da ville den globale produksjonen reduseres med ytterligere 10 prosent neste år.