Trump truer med å kutte alle bånd til Kina

Av Peter Symonds
18 May 2020

I den siste opptrappingen av USAs konfrontasjon med Kina truet president Donald Trump med å kutte alle forbindelser med Beijing begrunnet med påstander om at landet ikke klarte å ta skritt for å forhindre at Covid-19-viruset blir en global pandemi. Disse falske anklagene er nå integrert inn i Washingtons handelskrigstiltak, som gikk forut for virusutbruddet og tar sikte på å undergrave Kina økonomisk og militært.

Der han uttalte seg til Fox Business News sa den amerikanske presidenten at Kina «aldri skulle ha latt dette [Covid-19-pandemien] skje,» og han la til: «Vel, her slutter jeg en god handelsavtale og nå sier jeg at dette ikke lenger føles det samme for meg. Blekket var knapt tørt og så kom pesten over.» Etter tidligere å ha hyllet sin personlige relasjon til den kinesiske presidenten Xi Jinping, erklærte Trump at «akkurat nå vil jeg ikke snakke med ham».

På spørsmål om hvilke straffereaksjoner han hadde tenkt pålegge Kina, slapp det ut av Trump: «Det er mange ting vi kunne gjøre ... Vi kunne kutte av hele relasjonen.» Han la til: «Vel, hvis du gjorde det, hva ville så skje? Du ville spare $ 500 milliarder.» Dette var en referanse til de estimerte årlige amerikanske importene fra Kina, beskrevet av Trump som «tapte penger».

Trump-administrasjonen har raskt skrudd opp sine angrep på Kina over pandemien. Den har ikke bare gjentatte ganger beskyldt Beijing for mangel på åpenhet, men også fremmet den store løgnen at viruset kom fra et Wuhan-virologilaboratorium.

Stilt overfor gjenvalg i november forsøker Trump å gjøre Kina til syndebukk for å få avledet oppmerksomheten vekk fra sin egen administrasjons kriminelle uaktsomhet, som har resultert i at USA har verdens største antall Covid-19 tilfeller og det høyeste antallet dødsfall. Globalt har antallet tilfeller passert 4,4 millioner og dødsfallene utgjør over 302 000, der USA representerer 1,47 millioner tilfeller og 85 884 dødsfall.

Trumps fordømmelser av Beijing over pandemien er imidlertid også del av en handelskrigsagenda og en militæroppbygging mot Kina. De siste dagene har USA ilagt eller truet med ei rekke nye økonomiske straffer mot Kina og kinesiske selskaper, deriblant:

• USA kunngjorde på fredag nye eksportkontroller med sikte på å sperre tilgangen til halvlederteknologi for Kinas hi-tech-gigant Huawei. Der det kinesiske selskapet tidligere ble utestengt fra halvledere produsert i USA, tar de nye reglene sikte på å få kvalt forsyninger fra tredjeland, som Taiwan og Sør-Korea. Selskaper i de land som bruker amerikansk teknologi vil bli pålagt å besørge seg en amerikansk lisens før eksportering til Kina.

Den amerikanske handelsministeren Wilbur Ross anklaget Huawei for å prøve å «undergrave» tidligere eksportkontroller og hevdet at selskapet ikke var «en ansvarlig foretaksborger» ved å gjøre det – med andre ord, for å ha forsøkt å finne nye kilder for essensielle halvledere som respons på ensidige amerikanske handelskrigstiltak.

Ross erklærte at reglene var nødvendige for å «forhindre amerikanske teknologier fra å muliggjøre ondartede aktiviteter i strid med USAs nasjonale sikkerhets og utenrikspolitiske interesser». USA hevder at Huawei-utstyr tilrettelegger for kinesisk spionasje. I virkeligheten er hovedbekymringen den at kinesisk utstyr vil hemme den omfattende elektroniske spioneringsoperasjonen som utføres av amerikanske etterretningsorganer som NSA.

• Kina har truet med å gjengjelde mot amerikanske teknologiforetak. Det kinesiske utenriksdepartementet ba USA om umiddelbart å stoppe «deres urimelige undertrykking av Huawei», og sa at det ikke bare ville skade kinesiske selskaper, men også amerikanske foretak, og «forårsake skade på den globale industrielle kjeden, forsyningskjeden og verdikjeden». Ifølge den statseide avisa Global Times har Beijing truet med å straffe amerikanske selskaper ved å plassere dem på deres «liste over upålitelige enheter».

• Denne uka beordret Trump at styret som har tilsyn med et pensjonsfond for 5,9 millioner føderalt ansatte, yrkesaktive og pensjonerte, legger fra seg planene om å tillate investering i aksjer i kinesiske selskaper. Styret, som var i ferd med å forflytte noen penger over til investeringer basert på en verdensindeks som inkluderer kinesiske aksjer, utsatte flyttingen på onsdag. Det hvite hus søker også å få erstattet tre av pensjonsstyrets fem medlemmer.

• På torsdag truet Trump med å innføre nye skatter på amerikanske selskaper som produserer varer utenfor USA. Han sa til Fox Business Network at beskatning var et «insentiv» for selskaper til å returnere produksjonen til USA. «Du vet, dersom vi skulle ønske å sette opp vår egen grense, slik andre land gjør mot oss, da ville Apple bygget 100 prosent av deres produkt i USA,» sa han. «Det er hvordan det ville fungere.»

Der Trump-administrasjonen nå intensiverer sin propagandakrig mot Beijing over Covid-19-pandemien, diskuterer den ei rekke straffer den kan pålegge Kina. Disse inkluderer: forbud mot sensitive eksporter, tilleggstariffer på kinesiske varer, restriksjoner for kinesiske selskaper som er notert på amerikanske aksjemarkeder, og til-og-med kanselleringen av amerikansk gjeld til Kina.

Det kinesiske regimet har ikke noe progressivt svar på USAs trusler og straffetiltak. Regimets responser vakler mellom å gjøre innrømmelser til Washington i håp om en avtale, og trusler om sine egne straffetiltak. Som svar på Trumps siste trussel om å kutte båndene med Kina langet Global Times hissig ut mot den amerikanske presidenten som «sinnssyk», og fordømte «den såkalte angsten USA har lidd av siden Kina startet sin globale oppstigning».

Intensiveringen av USAs konfrontasjon med Kina har slått an alarmen i styringskretser internasjonalt, med advarsler om en ny kald krig og et sammenbrudd i det internasjonale handels- og finanssystemet. En lengre artikkel i forrige uke i Foreign Affairs påpekte at 1930-tallets stigende spenninger mellom USA og Japan raskt førte til utbruddet av fullskalakrig i Stillehavet med en kostpris i millioner av liv.

Artikkelen bemerket at den amerikanske ambassadøren til Tokyo, Joseph Grew, i 1935 advarte Washington om nødvendigheten av ikke å innføre økonomiske restriksjoner på Japan. «Men Washington var i økonomiske nasjonalisters grep, som sloss mot en historisk økonomisk nedtur [og var døve for hans bønnfalinger],» konstaterte artikkelen. «Innen få år økte USA det økonomiske presset på Japan, som kulminerte med en handels- og oljeembargo. Seks år etter at Grew skrev sin diplomat-melding, var de to landene involvert i total krig.»

Midt under den verste globale økonomiske krisen siden 1930-tallet er amerikansk imperialisme engasjert i et desperat forsøk på å opprettholde sitt globale hegemoni med alle midler, inkludert militær konfrontasjon, og anser Kina som den viktigste hindringen for sine interesser. Som i 1941, er de raskt intensiverende amerikanske diplomatiske og økonomiske angrepene på Kina på vei mot en militærkonflikt mellom atomvåpenmakter, med uovertrufne konsekvenser for menneskeheten.