Bønder protesterer mot PSOE-Podemos-regjeringen i Madrid

Av Alejandro López
7 February 2020

Hundrevis av bønder holdt et politisk stevne utenfor landbruksdepartementet i Madrid på onsdag, for å protestere mot de sosiale betingelsene og de økonomiske problemene landbrukssektoren konfronterer. Dette etterfølger forrige ukes bondeprotester i regionene Galicia, Extremadura og Andalusía.

Bøndene protesterer mot fallet i produsentenes priser og mot økende produksjonskostnader. Ifølge landbruksdepartementet falt gårdsinntekter med 8,6 prosent bare i 2019. Store supermarkeder og dagligvarekjeder hever deres priser til forbrukerene, men reduserer til gjengjeld det de betaler bøndene. Ifølge Europa Press var de endelige utsalgsprisene for landbruksprodukter i januar fire ganger det supermarkedene betalte bøndene; for poteter var det en faktor på syv; og for kjøtt, egg og melk, var faktoren tre.

Andre problemer som bønder står overfor er knyttet til krisen gitt av spenningene mellom europeisk kapitalisme og den globale geopolitiske situasjonen: handelsbegrensninger og truede nedskjæringer av EUs felles landbrukspolitiske subsidier (CAP) [Common Agricultural Policy], på grunn av Brexit, USAs president Donald Trumps tariffer pålagt det europeiske landbruket, da spesielt Spanias olivensektor og EUs sanksjoner mot Russland.

Før forrige ukes protester i Extremadura skyldte sosialdemokraten og regionalpremieren Guillermo Fernández Vara fra PSOE [Partido Socialista Obrero Español], bøndenes lave marginer på de små hevinger av minstelønna som PSOE, det stalinistiske Forente Venstre (IU) [Izquierda Unida] og Podemos [bokstavelig: Vi kan] ble enige om i samtaler med big business arbeidsgiverforbundet CEOE [Confederación Española de Organizaciones Empresariales]. Vara, som leder lokalregjeringen i en av Spanias fattigste, og mest landbruksavhengige regioner, sa: «Med de lave prisene i denne sektoren krever det mye å dekke de høye lønnskostnadene knyttet til hevingen av minstelønna.»

De viktigste arrangørene av bonderprotestene – Småbondefagorganisasjonen UPA (Unión de Pequeños Agricultores y Ganaderos), nasjonalsammenslutningen av de regionale UPA-forbundene kalt Koalisjonen av bønder og gjetere COAG (Coordinadora de Organizaciones de Agricultores y Ganaderos) og Sammenslutningen av unge bønder ASAJA (Asociación Agraria Jóvenes Agricultores) – har foreløpig ikke gjort lønnsnivåene for landbruksarbeidere til det sentrale anliggendet. Disse protestene ser ut til å ha en sosialt heterogen karakter. De inkluderer sjikt av gårdsarbeidere og fattige småbønder som lever på små fortjenestemarginer og inntekter, så vel som store og mellomstore grunneiere.

Dette gjenspeiles også i deres krav, som går fra bedre forsikringssystemer til villdyrforvaltning, transparent produktmerking og til høyere subsidier. COAGs generalsekretær Ivana Martinez uttalte til El País: «Vårt viktigste forlangende er en rimelig pris for landbrukets matvareprodukter. ... De må prises til det de virkelig er verdt, og ikke hva de store supermarkedene og matvarekjedene pålegger oss, som er priser der de alltid tar all verdiøkningen.»

Mange bønder hadde ikledd seg gule vester, og gjenspeilte de hundretusener av «gul vest»-protesterende som har forent seg på sosialmedier mot den franske presidenten Emmanuel Macrons antiarbeiderpolitikk. Disse demonstrasjonene har utviklet seg til å bli Frankrikes viktigste opposisjonsbevegelse siden generalstreiken i mai 1968. De franske «gule vester» inkluderer betydelige sjikt av arbeidere og er ikke primært en landbruksbevegelse, og Madrid er tydelig skrekkslagen for at opposisjonen også skal spre seg til spanske arbeidere.

I en El País-spalte om bøndenes protester skrev den politiske analytikeren Fernando Vallespín: «Det er enda ikke et opprør. Det er heller ikke organisert, som de gule vester i Frankrike er, gjennom sosiale medier. Men de siste protestene fra landsbygda i noen deler av Spania vil sannsynligvis ha sine konsekvenser ut over de spesifikke problemene med jordbruk og husdyrhold. Dette er en vekker.»

I forrige uke lammet en generalstreik den spanske regionen Baskerland. Titusener av arbeidere fra fabrikker, utdannings- og helsevesenet, transportsektoren og småbedrifter, streiket mot usikre arbeidsplasser og lave pensjoner.

I januar ble 244 000 arbeidsplasser slettet, som utgjorde den verste januarmåneden siden 2014. Med mer enn 3,25 millioner spaniere registrert som arbeidsledige, brygger det en eksplosiv sosial krise.

Barcelona-dagsavisa La Vanguardia publiserte en artikkel med overskriften «Sánchez aktiverer hele regjeringen for å få stoppet den sosiale eksplosjonen på landsbygda i Spania», som rapporterte: «Statsministeren krever initiativer for å få stanset et ‘gul vest’-opprør.» Avisa skrev at landbruksminister Luís Planes vendte tilbake til Madrid «i sjokk» over det folkelige raseriet som bryter ut i det rurale Spania. Artikkelen bemerket at regionale PSOE-premierministre advarer Sánchez om at dette kan være «embryo» til en «bevegelse som de gule vester.»

La Vanguardia la til at visestatsminister Teresa Ribera ville besøke kullgruveområdet León, «et annet alarmsenter nå når kullsubsidier går mot slutten». Det PSOE-tilknyttede fagforbundet UGT [Unión General de Trabajadores] har advart om et «mulig sosialt utbrudd» fra gruvearbeidernes side.

Den nettbaserte dagsavisa eldiario.org skrev: «Regjeringens frykt er at raseriet vil ligne på de gule vestenes i Frankrike, og at det også vil utnyttes av det høyreekstreme partiet Vox.»

Ytrehøyrefaren er reell: Vox prøver å få utnyttet den voksende folkelige misnøyen. Mens UPA, COAG og ASAJA sa de ikke ville ha noen politiske partier til stede, deltok likevel Santiago Abascal, leder for det høyreekstreme partiet Vox, på bondestevnet for å holde en pressekonferanse. I sin tale kritiserte Abascal Spanias andre partier for å «knele for EU» og han forlangte at EU skulle innvilge preferanser på europeiske markeder til produkter fra EU og Spania.

Det er imidlertid rapportert at Abascals tale fikk blandede reaksjoner, alt fra støtterop til hån og buing. I en av videoene kan en demonstrant høres rope ut: «Dere er sofabønder! Vis oss hendene dine, Abascal,» med henvisning til Abascals karriere som har bestått av høyt betalte pro forma-stillinger i offentlige etater, der han var utnevnt av bekjentskaper med politiske tilknytninger.

Mens faren Vox utgjør er reell, underbygges partiets fremvekst i overveldende grad fra toppen. Styringsklassen har promotert nasjonalisme og politi-statlig undertrykking, spesielt mot Catalonia, for å desorisere det tiltakende sosiale raseriet mot den nåværende regjeringens innstramminger og militær-politi represjon. Kampen mot Vox er uatskillelig fra en kamp for å mobilisere arbeiderklassen, og for at den i sin tur trekker bak seg sjikt av bønder og småbedrifter, mot PSOE-Podemos-regjeringen. Begge partiene PSOE og Podemos er selv dypt involverte i den spanske fascismens forbrytelser.

På mandag sluttet Podemos og PSOE seg til høyrepartiene Folkepartiet (PP) [Partido Popular], Ciudadanos [Borgerne], og Vox for å få blokkert publiseringen av den beryktede fascist-torturisten Antonio González Pachecos tjenestehistorikk. Han er bedre kjent som «Billy El Niño» (Billy the Kid), og var en av de mest fryktede torturistene under general Francisco Francos fascistdiktatur. Som hemmelig politiagent var han var beskyldt for brutalt å banke opp politiske fanger, medregnet gravide kvinner. Han lever fremdeles og har aldri svart for sine forbrytelser.

Podemos hevdet at de stemte på denne måten på grunn av «juridiske tvil» om initiativet som var presentert av det baskiske nasjonalistpartiet EH Bildu. Samtidig med et offentlig ramaskrik over denne avstemmingen kom Podemos med et meningsløst løfte om at de kunne komme til å endre deres stemme senere.

Som WSWS advarte [engelsk tekst] om for to år siden i teksten «Podemos’ ‘antifascisme’: Et dekke for Spanias antiarbeiderregjering fra PSOE», som analyserer PSOEs gjennomgang av Pachecos meriteringsutmerkelser: «En PSOE-regjering støttet av Podemos vil vise seg å være en bitter fiende av arbeiderklassen, uansett hvilke symbolske ‘antiFranco’ tiltak den beslutter. … De vil ikke motsette seg, men heller falle inn på linje med EUs innstramminger, kriger og ytrehøyreangrep på demokratiske rettigheter. De er uløselig knyttet til nyfascistiske tendenser, av deres historiske bånd til den europeiske styringseliten og statsapparatet.»

To år senere overøser styringsklassen Podemos med ros for partiets høyreorienterte historikk. Den konservative dagsavisa El Confidencial hadde en artikkel med overskriften «Den uventede modenheten til Iglesias og hans ministre», og skrev: «De fem ministrene i Podemos’ omkrets har unngått vesentlige snublesteiner. ... Podemos ser ut til å ha forlatt kokongen for å bli voksne.»

Ett eksempel, bemerket avisa, var den «institusjonelle holdningen» som Podemos-ministrene fremviste etter kongens intervenering ved åpningen av Parlamentet: artikkelen konkluderte med at ministrene ble sett «klappe upåklagelig».