UAW forflytter seg mot nedleggelse av streiken, etter hemmelig møte med GMs adm. dir. Mary Barra

Av Jerry White
12 October 2019

Topplederne for fagforeningen for amerikanske bilarbeidere – United Auto Workers – holdt onsdag ettermiddag et hemmelig møte med General Motors’ administrerende direktør Mary Barra. Møtet gjør det klart at UAW beveger seg raskt for å få stengt ned den 27-dager-lange streiken til 48 000 GM-arbeidere, for å få presset gjennom en ny arbeidsavtale diktert av det globale bilkonsernet og Wall Street.

New York Post brøt nyheten på torsdag, og sa at UAW-president Gary Jones og visepresident Terry Dittes hadde blitt slust inn på Barras kontor for deres første møte ansikt-til-ansikt siden streiken startet den 16. september.

Streikende ved GM-anlegget Detriot-Hamtramck

«Jones og Dittes ble eskortert til Barras gemakker av væpnede vakter i bygningskomplekset Detroit Renaissance, der GM har sitt hovedkontor, til et møte som varte i omtrent en halvtime,» rapporterte Post, der avisa refererte en innsidekilde. Møtet var innhyllet i hemmelighetskremmeri, akkurat som for alle andre rapporter om de angivelige «forhandlingene» mellom UAW og GM.

«Det uklart om Barra tilbød eller forlangte noen innrømmelser under onsdagens overraskelsesmøte, eller hvilke konkrete saker som ble diskutert,» rapporterte avisa. UAW har ikke bekjentgjort noen informasjon om møtet, eller en-gang erkjent at det fant sted. En kilde referert av Detroit Free Press sa at møtet hadde «sprøytet ny energi inn i forhandlingene».

«Etter diskusjonen avholdt forhandlere i underkomitéer møter til kl. 03:00 natt til torsdag, før de forlot for å gjenoppta samtaler igjen ut på formiddagen,» bemerket Free Press, og fastslo at det var den første nattarbeidsøkta siden streiken startet.

For så vidt som «samtalene» fortsetter er det bare fordi UAW frykter at kontraktsvilkårene de allerede har gått med på vil bli avvist av grunnplanarbeidere, som er rasende over flere tiår med UAW-støttede innrømmelser, og med avsløringene av UAW som bestukkede agenter for bilkonsernbossene.

GM inntar ei hard linje. I stedet for å kaste noe bein til UAW, fremmet selskapsforhandlere idéen om å stenge ned det fellesdrevne opplæringssenteret UAW-GM Center for Human Resources (CHR), som sluser $ 9 til 12 millioner i året over i UAWs kasser. CHR, som arbeidere omtaler som Center for Hidden Relatives [‘Senteret for skjulte slektninger’], har vært kilde til polstrede lønninger og store kickbacks [‘svindelkompensasjoner’] for fagforeningsfunksjonærer og deres familier.

Støttet av kraftige Wall Street-interesser har GM vært villig til å absorbere de kortsiktige kostnadene av en langtrukken streik, som allerede er estimert til $ 1,13 milliarder i tapte profitter, for å oppnå de langsiktige målene om å uthule helsetjenesterettigheter, og få nedstengt underutnyttede fabrikkanlegg og innført en tredobling av antallet midlertidig tilsatte, slike som raskt kan få sparken i tilfelle en salgsnedgang.

For foretaks- og finanseliten er nederlag for streiken et strategisk anliggende, fordi det ville bane vei for etableringen av en «fleksibel produksjonsarbeidsstyrke», bestående av lavtlønnede, ansatte-som det-passer uten jobb-beskyttelse eller rettigheter til helsetjenester og pensjonsytelser.

Konfrontert med dette isolerer UAW de GM-streikende. Fagforeningen har holdt 110 000 Ford- og Fiat Chrysler-arbeidere på jobb og har sanksjonert at de tvinges til overtid og speedups [opptrapping av samlebåndshastigheten] for å bistå bilprodusentene med oppbygging av lagre av ferdigprodukter, i tilfelle en streik. UAW har også satt streikende GM-arbeidere på sultestreikelønna av $ 250 uka, i håp om å utøve så mye økonomisk press som mulig på dem, for å slite dem ned.

«Vi skulle alle ha vært i streik,» sa en ung deltidsansatt (TPT; ‘temp) ved monteringsanlegget Fiat Chrysler Sterling Heights Assembly, i forstaden til Detroit. «Mange av oss har vært på GM-arbeidernes streikevakter, og vi vet at hvis de får presset på seg en dårlig kontrakt, da vil det sive ned til oss også. De mobber oss til å bygge flere Dodge Ram-lastebiler – og vi er beredt til å streike over det.»

«UAW forlenget vår kontrakt på ubestemt tid, og nå forteller de oss at de nesten har «ferdigstilt» en ny kontrakt med FCA. De sier at alt som gjenstår er helsetjenester og vikarer [temps]. Men dét er nettopp de viktigste sakene! Vi trenger helsetjenester fordi vi jobber hardt, og våre kropper blir banka opp. TPT-er er ikke annet enn ansatte-som-det-passer.»

UAW hadde planlagt samlingsstevner for torsdag ved GM Tech Center i Warren, Michigan, hvor selskapet fortsetter driften med kontraktører og annet personell. Dette skulle være et nytt PR-stunt for å promotere politikere fra Det demokratiske partiet og dekke over UAWs svik av streiken.

I løpet av den siste uka har UAW gjennomført et narrespill som viser deres virkelige forakt for arbeiderne. Sent i forrige uke hevdet Dittes at det ble gjort «god fremgang» i retning en avklaring. Så erklært han på søndag at forhandlingene hadde tatt en «vending til det verre», og hevdet at GM ignorerte et «omfattende» forslag fra UAW, som han ikke åpenbarte noen detaljer om. På mandag sa Dittes at han hadde mottatt et formelt motforslag fra GM og igjen skjult han innholdet, visstnok på selskapets anmodning.

Med en voksende følelse blant alle bilarbeidere for en felles kamp, rullet Dittes ut UAWs antimeksikanske kort. Han hevdet at det sentrale anliggendet i streiken er å få GM til å stenge ned meksikanske fabrikkanlegg og flytte produksjonen til anlegg som er satt til å bli nedlagt i USA. «Økonomiske gevinster i denne avtalen vil ikke bety noe uten jobbsikkerhet,» erklærte Dittes, mens en annen ikke-navngitt UAW-forhandler sa at det hele kontrakten handler om er «Mexico, Mexico, Mexico».

Dette er den samme gamle svindelen UAW har pushet i 40 år. Mens de anklager arbeidere i andre land for selskapenes slettingen av arbeidsplasser har UAW-funksjonærer insisterte på at amerikanske arbeidere skal forhandle vekk lønn, rettigheter og arbeidsvilkår for å vinne «jobbsikkerhet». Siden 1979 har antallet GM-arbeidere falt fra 460 000 til 48 000.

** image 2; caption: UAW-president Gary Jones og den tiltale direktøren for Region 5 Vance Pearson

Den antimeksikanske kampanjen er spesielt skitten fordi GM-arbeidere i Canada, Mexico, Korea og andre land har forsøkt å forene sine kamper med de amerikanske bilarbeidernes. Dette inkluderer GM-arbeidere i Silao, Mexico som modig trosset deres ledelses krav om at de måtte trappe opp produksjonen under den amerikanske streiken. Som resultat ble ni militante arbeidere sparket.

I opposisjon til UAWs nasjonalisme har streikende GM-arbeidere på streikevaktene fordømt oppsigelsene og uttrykt deres solidaritet med de meksikanske arbeiderne.

GM-streiken er i stor fare. Det farligste for arbeidere ville være å innta en vente-og-se holdning, og bare håpe på det beste. UAW jobber for streikens nederlag, ved å isolere arbeiderne og prøve å sulte dem til underkastelse. Streiken kan vinnes, men dens gjennomføring må tas ut av UAWs hender og streikens kurs må endres radikalt.

GM-, Ford- og Fiat Chrysler-arbeidere burde danne streike- og fabrikk-komitéer på grunnplanet, for å utvide streiken og stenge ned hele bilproduksjons- og bildelindustrien, som betyr t de må kalle ut alle Ford- og Fiat Chrysler-arbeiderne.

For å opprettholde arbeiderne for dette slaget, må de kreve en tredobling av streikelønna til $ 750 uka.

Disse komitéene burde formulere sine egne krav, deriblant en lønnsøkning på 40 prosent, en øyeblikkelig konvertering av midlertidige til fulltidsansatte, avskaffelsen av to-nivå lønns- og rettighetssystemet, gjenåpningen av Lordstown og andre nedstengte fabrikkanlegg, og en stans av alle fremtide nedstenginger og dét uten innrømmelser. Bilarbeidere burde reise det helt spesielle kravet om at Silao-arbeiderne må bli gjeninnsatt, og med full tilbakebetaling.