Free Assange NZ fordømmer hykleriet på begivenhet for markeringen av Internasjonal dag for pressefrihet

Av Tom Peters
14 May 2019

For markeringen av Den internasjonale dagen for pressefrihet [World Press Freedom Day] den 3. mai, var Det britiske høykommissariatet på New Zealand medarrangør for en begivenhet sammen med Det kanadiske høykommissariatet og NZ Institute of International Affairs, i parlamentet i Wellington. Storbritannias høykommissær Laura Clarke modererte en paneldiskusjon der Newshub-reporteren Tova O'Brien, Politik-bloggeren Richard Harman og opposisjonsparlamentarikeren Nicola Young var paneldeltakere.

Som det var for tilsvarende begivenheter i USA og Storbritannia besørget Wellington-panelet en perversjon av det angivelige temaet pressefrihet. Dette ble sterkt avslørt mot slutten av arrangementet.

Alex Hills, fra gruppa Free Assange New Zealand, reiste seg for å fordømme panelets hykleri, der de ikke en gang hadde nevnt det britiske politiets arrestasjon og fengsling av Wikileaks-grunnleggeren Julian Assange – det mest signifikante og nakne angrepet på journalistikken i nyere tid.

Den prisbelønte journalisten var frihetsberøvet i nesten sju år i den ekvadoriaske ambassaden før han ble arrestert av det britiske politiet den 11. april, etter at Ecuador illegalt opphevet hans asyl. Assange er nå truet med utlevering til USA for «forbrytelsen» å ha publisert lekkede dokumenter som avslørte amerikanske krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan, og Washingtons korrupte og bøllete diplomati over hele verden.

Varsleren Chelsea Manning, kilden til lekkasjene, har også vært fengslet i USA for å ha nektet å vitne mot WikiLeaks. Hun har nettopp blitt løslatt, men står overfor en ny rettsforfølgelse og en mulig ytterligere fengsling.

Hills sa: «Vi har her fokusert på løgner i sosialmedier, men ikke i hovedstrømsmediene. Jeg vil påpeke det nakne hykleriet av World Press Freedom Day, fra vertskapets side, den britiske regjeringen, i denne mørke tiden. Julian Assange blir rettsforfulgt av krigsforbrytere, og de korrupte han eksponerte sitter fortsatt i sine maktposisjoner, i regjeringen på begge sider av midtgangen, så vel som i mange av mediene.»

«Forestill dere den presedensen Trump setter, at et hvilket som helst land kan få utlevert en utenlandsk journalist eller utgiver, og kan underlegge dem drakoniske lover, muligens dødsstraff, bare fordi de har publisert sannheter om denne regjeringens krigsforbrytelser. Forestill dere at den staten er Saudi-Arabia.»

Hills oppfordret «verdens medier til å stå ved sin prisbelønte kollega og en Nobel Peace Prize kandidat. Få slutt på bakvaskelsene og løgnene om en antikrighelt! Dere vil vite hvordan dere får folk til å stole mer på mediene? Fortell sannheten. Få slutt på serveringen av et ensidig, regjeringssanksjonert narrativ. Dét er det som skjer her.»

Hills’ anklage utløste en ekstremt fiendtlig respons fra panelet. Høykommisær Clarke, som uttalte seg på vegne av den britiske regjeringen, erklærte at Assange måtte «holdes til ansvar og stilles for retten, og dét er ikke, vil jeg hevde, et mediefrihetsanliggende».

Ifølge denne orwellske fortolkningen av «mediefrihet» må journalister og utgivere straffes for å rapportere sannheten om regjeringers forbrytelser.

Harman, en velkjent politisk blogger i Wellington, ga et tvers igjennom skandaløst tilsvar til Hills, der han sa: «Jeg mener Luke Harding (fra britiske Guardian) har gjort ganske mye angående dette spørsmålet om hvorvidt Assange er journalist eller ikke, og han har konkludert med at det er han ikke.»

Harding har skrevet uforskammede artikler som har angrepet WikiLeaks og Assange. I et forsøk på å sverte Assange som en supporter av den amerikanske presidenten Trump, skrev Harding en rapport om at Assange hadde møtt Paul Manafort, Trumps tidligere kampanjeleder. Artikkelen ble raskt avslørt som en samling løgner [engelsk tekst], men den ble ikke trukket tilbake av Guardian.

Avisa, sammen med konsernmediene som helhet, angrep ondskapsfullt WikiLeaks for publiseringen av lekkede e-postmeldinger som viste at Den demokratiske nasjonalkomitéen (DNC) bestrebet seg på å rigge de demokratiske primærvalgene i 2016 til fordel for Hillary Clinton. Lekkasjene avslørte også Clintons nære bånd til Wall-Street-bankene, og hennes støtte for imperialistkrig.

Hills uttalte at Hardings «historie om Manafort var en skam». På det tidpunktet intervenerte høykommisær Clarke og sa: «Beklager, vi skal ikke ha noe mer av den slags, helt ærlig, det holder.» Hills protesterte og sa: «Hva med ytringsfriheten?» da Clarke gikk for å få avsluttet diskusjonen. O'Brien og Young, også i panelet, nektet å kommentere på Assanges situasjon.

En video av Hills’ tale har blitt mye delt og vist tusenvis av ganger på Facebook og Twitter. Den ble re-tvitret av WikiLeaks-redaktør Kristinn Hrafnsson, med kommentaren: «Samtidig i New Zealand. Den britiske høykommisæren sier #Assanges sak ikke handler ikke om mediefrihet. Også tidligere journalist refererer Luke Harding som en autoritet på at Julian IKKE er journalist. Surrealistisk. Regjeringspanel forsvarer angrep på pressefriheten på #WorldPressFreedomDay»

Det britiske høykommissariatet har ikke publisert egne bilder og opptak fra arrangementet, til tross for at de hadde lovet å utgi en samling av høydepunkter på video.

Hills snakket etterpå med World Socialist Web Site og sa at paneldiskusjonen hadde inkludert hyklerske uttrykk for bekymring for situasjonen for journalister i Saudi-Arabia og Myanmar. Mye av arrangementet fokuserte imidlertid på hvordan å undertrykke såkalt «hatefull tale» og «ekstremisme» på sosialmedier.

«Egentlig var det en diskusjon om: ‘Hvordan får vi folk til å stole på hovedstrømsmedier? Vi har en forferdelig masse problemer fordi folk ikke stoler på medier, og det er så mange løgner i sosialmediene, hvordan får vi sensurert disse løgnene?’ Det var helt vilt,» sa Hills.

Det ble ikke nevnt hvordan invasjonen av Irak i 2003 var basert på løgner om masseødeleggelsesvåpen (WMD), som ble spilt av hele registret av konsernmedier og det amerikanske og britiske politiske etablissementet.

Paneldeltakerne ga ekko av uttalelser fra New Zealands og Australias regjeringer, som grep til terroristangrepene den 15. mars i Christchurch som påskudd for å kreve mer sensur av diskusjonen på Internett. Under en ny lov i Australia kan sosialmedie-ledere nå stå overfor fengselsstraff dersom de ikke fjerner innhold som anses av regjeringen å være «avskyelig» og «voldelig». NZs statsminister Jacinda Ardern vil diskutere andre mulige tiltak på et møte med den franske presidenten Emanuel Macron den 15. mai.

Slike lover vil uunngåelig bli brukt mot sosialistiske og progressive nettsteder og bloggere, og mot arbeidere som bruker sosialmedier til å organisere og dele informasjon, for eksempel «gul vest»-protesterende i Frankrike og streikende arbeidere på New Zealand.

Arderns Labour-Party-ledede regjering, som inkluderer Det grønne partiet og NZ First [NZ Først], har nektet å si noe til forsvar for Assange og Manning, fordi de støtter de kriminelle handlingene til Storbritannias og USAs regjering. Labour Party har styrket New Zealands allianse med amerikansk imperialisme. De har holdt NZ-tropper i Irak og Afghanistan, og støtter oppbyggingen til krig mot Kina og Nord-Korea.

Den internasjonale ungdommen og studenter for sosial likhet (IYSSE) arrangerer et møte ved Victoria University of Wellington onsdag den 15. mai kl. 17:15 i Student Union Building SU220, som del av den internasjonale kampanjen for å få løslatt Julian Assange og Chelsea Manning. Vi oppfordrer studenter og arbeidere til å delta på dette meget viktige møtet til forsvar for demokratiske rettigheter og ytringsfriheten.