Løslat de Maruti-Suzuki-13!

To år siden indisk domstol fordømte bilarbeidere til livstid i fangsel i monstrøs skueprosess

Av Keith Jones
19 March 2019

Nøyaktig to år siden på mandag dømte en indisk domstol tretten militante arbeidere fra Maruti Suzukis Manesar-bilmonteringsanlegg i den nordlige indiske delstaten Haryana, til livstid i fengsel på falske mordanklager.

Tolv av de tretten utgjorde hele direksjonen eller, i den indisk språkbruken Arbeidsutvalget for fagforeningen Maruti Suzuki Workers Union (MSWU).

Manesar-arbeiderne hadde grunnlagt MSWU i 2011 og 2012. Det gjorde de i bitter kamp mot en pro-selskap, stats-godkjent fagforening, og som resultat av en rekke arbeidsnedleggelser og sitt-ned- streiker som forvandlet Manesar-monteringsanlegget til et senter for arbeidermotstand over hele industribeltet Gurgaon-Manesar, et stort produksjonssenter i utkanten av Delhi, Indias hovedstad og største by.

Den eneste «forbrytelsen» til de 13 arbeiderne, Ram Meher, Sandeep Dhillon, Ram Bilas, Sarabjeet Singh, Pawan Kumar, Sohan Kumar, Ajmer Singh, Suresh Kumar, Amarjeet, Dhanraj Bambi, Pradeep Gujjar, Yogesh og Jiyalal – var at de var fronten for motstanden mot de brutale arbeidsbetingelsene som det Japan-baserte transnasjonale foretaket hadde pålagt sin arbeidsstyrke. Dette omfattet fattigdomslønninger, opptrappet produksjonshastighet og usikre kontraktsjobber.

Streikende Maruti-Suzuki-arbeidere i 2011

De Maruti-Suzuki-13 er ofre for en monstrøs skueprosess, der Indias største bilprodusent, politiet, rettsvesenet, Haryana-statsregjeringen og Indias viktigste big-business-partier, Bharatiya Janata Party (BJP) ledet av Narendra Modi og Congress Party ledet av Sonia og Rahul Gandhi, alle har spilt med.

De har blitt fengslet for livstid for mordet på personaldirektøren Awanish Kumar Dev, som døde av røykforgiftning under en brann som på mystisk måte brøt ut midt under en brudulje på fabrikkgulvet den 18. juli 2012, som var fremprovosert av ledelsen. Likevel er det ikke et fnugg av bevis som knytter noen av de tretten, eller noen andre Maruti-Suzuki-arbeidere, til denne brannen.

Ikke mindre fordømmende demonstrerte forsvarsadvokaten under rettssaken at politiet hadde produsert sine bevis, avgitt falske vitneutsagn, og ulovlig samspilt med ledelsen. Disse bevisene var så ubestridelige at den presiderende dommeren måtte fullstendig frikjenne de 118 andre arbeiderne som på tilsvarende måte sto overfor de samme anklagene om mord og andre alvorlige forbrytelser.

Men det gjorde dommeren Rajinder Pal Goyal bare for å kunne opprettholde de falske anklagene mot de viktigste målene for foretak-stats-vendettaen: lederne av MSWU.

I løpet av de nesten fem årene fra arrestasjonen og fengslingen og til dommen og straffeutmålingen i mars 2017, har indiske regjeringer og jusitisrepresentanter, deriblant Haryanas sjefminister, gjentatte ganger oppfordret til at Maruti-Suzuki-arbeiderne måtte bli gjenstand for eksemplarisk straff, for å forsikre og trygge investorer.

Spesialanklager Anurag Hooda erklærte: «Vår industrielle vekst har falt, FDI [Foreign Direct Investment] har tørket opp. Statsminister Narendra Modi kaller for ‘Make in India’, men slike hendelser er en flekk på vårt image.»

I en uttalelse den 20. mars 2017 oppfordret Den internasjonale komitéen av det fjerde internasjonale (ICFI) og World Socialist Web Site arbeidere rundt om i verden om å komme til Maruti-Suzuki-arbeidernes forsvar. Uttalelsen fastslo: «ICFI lanserer en internasjonal forsvarskampanje som tar sikte på å mobilisere den industrielle og uavhengige politiske styrken til arbeiderklassen i India, Sør-Asia og rundt om i verden, for å beseire foretak-stats-vendettaen mot Maruti-Suzuki-arbeiderne.»

To år senere forsterker vi denne appellen. De Maruti-Suzuki-13 er klassekrigsfanger, som allerede har måttet utholde seks-og-et-halvt år i det marerittet som Indias straffesystem er. Dette inkluderer som følge av arrestasjonen i 2012 å ha vært utsatt for fysisk trakassering som er å regne som tortur.

Som ICFI forklarte i sin uttalelse i 2017, er skueprosessen og fengslingen av Maruti-Suzuki-arbeiderne «det mest ekstreme eksempelet på en universell prosess. I alle land fører gigantforetak og deres politiske lakeier en krig mot arbeiderklassen. Det er ikke mulig for arbeidere i noe land å forsvare seg uten å forene seg med sine sine klassebrødre og -søstre over hele verden, i en felles kamp for å forsvare de sosiale og demokratiske rettighetene til alle arbeidere.»

Ved å utfordre sweatshop-utnyttelsen slo Maruti-Suzuki-arbeiderne et slag for arbeidere ikke bare i India, men rundt om i verden. På samme måte må deres forsvar bli et viktig første skritt i å forme den internasjonale enheten til bilarbeidere og alle arbeidere, som trengs for å bekjempe den globale kapitalen.

Ei streikevakt organisert av Socialist Equality Party (Sri Lanka) med krav om frihet for Maruti-Suzuki-arbeiderne

ICFIs oppfordring til å intensivere kampanjen for å vinne en umiddelbare frihet for de Maruti-Suzuki-13, har fått tilslutning av en leder av MSWUs Provisoriske komité. Maruti-Suzuki-arbeiderne etablert Den provisoriske komitéen etter fengsling av MSWUs valgte ledelse, og den statlig støttede utrenskningen Maruti Suzuki foretok av sin Manesar-arbeidsstyrke i august 2012, der de sa opp og erstattet 2 400 fastansatte og kontraktsarbeidere.

Det midlertidige MSWU-utvalgets leder Jitender fortalte WSWS forrige helg: «Jeg vil gjerne benytte denne muligheten til å kalle på arbeidere internasjonalt om å komme til unnsetning og til forsvar for Maruti-Suzuki-arbeiderne, og for andre indiske arbeidere som forsvarer seg mot vill undertrykking utdelt av det indiske politiske etablissementet, på vegne av transnasjonale foretak og investorer.»

Jitender understreket at arbeidere ikke kan beseire de globalt organiserte transnasjonale selskapene uten å forene sine kamper over landegrensene. «Akkurat som kapitalistene er forente over hele verden, må vi også danne en organisasjon av alle verdens arbeidere. Dette er dagens opprop.»

En vesentlig del av den internasjonale arbeiderklassens forsvar er eksponeringen av det kapitalistiske statsapparatet som et våpen for håndhevingen av utnyttelsen av arbeiderklassen. Som del av kampen for å mobilisere arbeidere i India og rundt om i verden til forsvar for Maruti-Suzuki-arbeiderne har World Socialist Web Site dokumentert en detaljert analyse av skueprosessen basert på domstolens historikk. Den er å lese her: «The frame-up of the Maruti Suzuki workersPart 1: A travesty of justice». [O. anm.: norske tekster om de Maruti-Suzuki-13]

Nøkkelfunnene inkluderer:

Dommeren opprettholdt den vilkårlig utelukkelse av alle arbeidere som var tilstede på fabrikkanlegget den 18. juli 2012 som vitner, med påstanden om at de enten ville være forutinntatte i de anklagedes favør, eller de var blitt truet til ikke å avgi vitnesbyrd mot dem;

Politiet mislyktes systematisk i å utføre de mest rudimentære rettsmedisinske prøver på det de hevdet var nøkkelelementer av bevis;

Politiet og påtalemyndigheten endret gjentatte ganger viktige deler av deres fremstilling av saken, inkludert hvilke bildeler arbeidere angivelig brukte som våpen under bruduljen på fabrikkgulvet;

Dommer Goyal overførte gjentatte ganger bevisbyrden fra staten til arbeiderne, og produserte selv argumenter og scenarier for å prøve å lappe over hull og motsigelser i påtalemyndighetens sak.

Det er stor sympati for de falskt fengslede og trakasserte Maruti-Suzuki-arbeiderne i Gurgaon-Manesar-industribeltet og hvor enn arbeidere i India og utover lærer om rettsforfølgelsen.

Men de har blitt følelsesløst forlatt av fagforeningene og de indiske politiske partiene som poserer som venstreorienterte – fremfor alt de to stalinistiske parlamentariske partiene Kommunistpartiet i India (CPI), og Kommunistpartiet i India (Marxist) eller CPM, og deres respektivt tilknyttede fagforeninger, Den all-indiske fagforeningskongressen (AITUC) og Senter for indiske fagforeninger (CITU).

De stalinistiske partiene og fagforeningene rapporterte knappt om dommen og fengslingen av Maruti-Suzuki-arbeiderne, og siden begynnelsen av april 2017 har de forsøkt å begrave dem under en mur av taushet. Dette er fordi de frykter det militante eksempelet fra Maruti-Suzuki-arbeiderne, og fordi en seriøs kampanje for å samle arbeiderklassen til deres forsvar ville forstyrre deres egne koseforhold med arbeidsgiverne og deres manøvrer innen det politiske etablissementet. Dette inkluderer deres offentlig uttalt mål om å alliere seg, slik de har gjort flere ganger i løpet av de siste tre tiårene, med Congress Party og ulike regionale og kastebaserte partier, for å danne en høyreorientert «alternativ-sekulær» regjeringen til det styrende BJP, etter de kommende fler-trinns-valgene i India i april og mai.

De siste to årene har imidlertid ikke bare gitt ytterligere bevis på bedrageriet til de stalinistiske partiene og fagforeningene. I India og rundt om i verden er det en dramatisk gjenoppblomstring av klassekampen, der arbeidere utfordrer endeløse innrømmelser og innsparinger. Fra bilarbeidere i Matamoros, Mexico, til gul-vest-protester i Frankrike, lærerstreiker i USA, og masseopprøret i Algerie, har disse kampene utviklet seg som et opprør mot de pro-kapitalistiske fagforeningene og etablissementets venstrepartier.

Dette globale arbeiderklasseoppsvinget gir grunnlag for en fornyet kampanje for å vinne friheten for de Maruti-Suzuki-13. Vi oppfordrer alle WSWS lesere til å gjøre faktaene om Maruti-Suzuki-saken kjent for arbeidere og unge mennesker over hele verden; og å forklare hvordan denne sammenhengen er uttrykk for dagens globale klasserelasjoner; og hvordan forsvaret for disse arbeiderne kan og må bli et viktig middel for å fremme kampen for arbeiderklassens kamp-enhet mot kapitalistisk utnyttelse og krig.