Macron fordømmer voksende protestbølge i Frankrike

Av Alex Lantier
19 March 2019

Hundretusenvis av mennesker deltok i protester i Frankrike denne helgen. De 18. påfølgende gul-vest-protestene mot sosial ulikhet fant sted samtidig med protester rettet mot det algeriske regimet til Abdelaziz Bouteflika, og en demonstrasjon mot klimaendring.

Mange politiprefekturer nektet å oppgi antall demonstranter i sine regioner, og det innenriksdepartementet hevdet at bare 32 300 mennesker deltok i gul-vest-protester over hele landet. Dette tallet, langt under tallene som ble rapportert for tidligere demonstrasjoner, ble ledsaget av påstander i pressen om at protestene avtar i størrelse.

Faktisk er det som vises av protestene en fortsatt vekst av opposisjon blant arbeidere og ungdom. Facebook-siden «Det Gule Tallet» rapporterte 230 766 demonstranter på lørdag, da de gule vestene markerte slutten for Macrons bedragerske «store nasjonaldebatt». Flere enn 350 000 protesterende deltok i «Århundrets Marsj» for å opponere mot klimaendring, ifølge arrangørene. Tusenvis ble med i protester i solidaritet med de algeriske arbeiderne og ungdommene som krever fjerningen av Bouteflikas Nasjonal-frigjøringsfront-regime (FLN).

«Århundrets Marsj»

Fremfor alt i frykt for at mobiliseringen av millioner i Algerie kan inspirere store deler av arbeiderne i Europa til en revolusjonær kamp – og allerede rystet av gul-vest-protestene – har regjeringen og mediene forsterket deres fordømmelser av protestene. Elysée-palasset og media har kalt for undertrykking og en slutt på protestene, med referanser til handlinger av offentlig vandalisme, der politiet har spilt en dulgt rolle.

I Lyon protesterte på lørdag 30 000 mennesker i tre demonstrasjoner. Protestene mot Bouteflika i Algerie ble live-streamet på internett. Tusenvis demonstrerte i Toulouse, et hotspot for gul-vest-protester. Ei gruppe protesterende adskilt fra hovedgruppa omringet den høyreorienterte borgermesteren Jean-Luc Moudenc, som fordømte «terrorklimaet» som ble pålagt av de gule vestene. Det ble rapportert store protester i Montpellier, Caen og Dijon.

I Bordeaux, hvor politiprefekturet nektet å oppgi antallet demonstranter, akkurat som i Toulouse, var det tusenvis av protesterende. Samenstøt med politistyrker brøt ut. En pensjonist i gul-vest-protestene uttalte til France-Television: «Jeg så en protesterende bli skadet av en granat. Han sto opp mot en vegg og gjorde ingenting. Mange mennesker får avsmak for politiets handlinger. Dette vil ikke roe folk ned. Tvert imot. Det er alltid de samme menneskene som herjer, og hvis de [politiet] virkelig hadde ønsket å arrestere dem, kunne de gjort det.»

I Paris var det 10 000 gule vester på avenyen Champs-Elysées, og noen gikk med i «Århundrets Marsj», som samlet 100 000 individer (men bare 36 000 ifølge politiet) på Republikkens torg.

Gule vester i «Århundrets Marsj» uttrykte krav både om klimaendring og bredere sosiale problemer. «De gule vestene kjemper ikke bare for høyere kjøpekraft, men også mot sosial urettferdighet og de rovgriske handlingene til de multinasjonale foretakene som plyndrer verdens ressurser,» sa en deltaker til Le Monde. En omsorgsarbeider la til: «Vi blir bedt om å kjøpe oss elektriske biler, men når du bor i et leilighetskompleks, hvor skal du parkere den da, og hvordan skal du i det hele tatt kunne betale for den?»

På Champs-Elysées utplasserte politiet en stor styrke for å blokkere av deler av avenyen, og begynte å skyte tåregass fra morgenen og utover. WSWS-journalister merket seg tilstedeværelsen av et stort antall politibetjenter i sivile klær, som stod side-om-side med sine kolleger på barrikadene som angivelig ble etablert for å avverge herjinger.

Etter ankomsten av ei gruppe på noen få hundre mennesker kledd i svart og iført masker, som passerte gjennom alle politiets barrikader, brøt det ut sammenstøt mellom demonstranter og politiet. Rundt 80 kjente merkevarebutikker langs gata ble skadet, blant annet Fouquets bryggeri, Gaumont-kinoen, Swarovski-smykkebutikken og Tarneaud-banken.

Da maskerte demonstranter ankom Champs-Elysées uttrykte gule vester som snakket med WSWS deres fiendtlighet mot herjerne, og deres mistanker om at de samarbeidet med politiet. En demonstrant fra Lyon sa: «Du kommer én gang for å protestere, og du blir banka og tåregasset. På et visst punkt er det ikke lenger noen respekt for folket. I Lyon kommer fascistene ut, og de blir beskyttet av politiet. Det er ikke normalt. Vi dro for å finne opprørspolitiet for å få dem til å beskytte gule-vest-demonstrantene. De løp bare vekk i den andre retningen.»

Han la til: «I protestene, halvparten av tiden er de der og infiltrerer. Vi kjenner dem alle. Politiet er de samme. BAC-politiet fornærmet kona mi. Vi snakker ikke til sånne folk.»

En politimann stikker stjålne fotball-t-skjorter i sekken. Still-bilde fra videoen.

Det gjenstår å bli klargjøres nøyaktig hva som skjedde på Champs-Elysées, og fremfor alt politiets ansvar for hendelsene. Politifolk ble filmet av reporteren Remi Buisine, der de stjal varer fra butikken til fotballklubben Paris Saint-Germain. På videoen, som har blitt mye sett på sosialmedier, slår politiet Buisine for å prøve å få tatt fra ham telefonen og forhindre ham fra å filme. En politikilde fortalte Liberation at bildene av hendelsen var «pinlige». Paris-politiprefekturet har kunngjort at Det nasjonale politiets generalinspektorat (IGPN) skal gjennomføre en intern granskning.

Fremveksten siden 22. februar av en massebevegelse med krav om det algeriske regimets fall reiser objektivt saken for den internasjonale foreningen av arbeiderklassekamper. Mens det finner sted streiker mot europeiske innsparingsforanstaltninger fra Portugal til Berlin, utvikler det seg en ny revolusjonær bølge i Nord-Afrika, rettet mot et regime som direkte støttes av Paris. Skrekkslagent av denne utviklingen svarer Macron-regjeringen med undertrykking og provokasjoner.

Statsminister Edouard Philippe fordømte de gule vestene som ansvarlig for volden på Champs-Elysées, fordi «alle de som unnskylder eller oppfordrer disse handlingene som jeg fordømte, ved å unnskylde eller å oppmuntre til dem, så blir de medansvarlige for dem.»

Mens det reises de mest seriøse spørsmål om politiets rolle, fordømte også Macron demonstrantene, der han kom hastende tilbake fra sin skihelg i La Mongie. I et krisemøte i innenriksdepartementet erklærte han at «alle de som var der, var medvirkende».

Regjeringspropagandaen mot demonstrantene har blitt plukket opp av en stor del av mediene tett til regjeringen. På Twitter skummet Bernard Henri-Levy: «La oss få en slutt på myten om ‘visse’ gule vester, ‘infilitrert’ av de dårlige ‘herjere’. Denne bevegelsen [av gule vester], har fra dag én vært en fraksjonert, hatefull og antirepublikansk bevegelse.»

Dette er skamløse løgner og provokasjoner. Det store flertallet av de gule vestene og de andre demonstrantene på lørdag gjorde ikke opprør eller herjet og ødela. Den offisielle strømmen av fordømmelser mot demonstrantene er forsvar for den lille kapitalisteliten i Europa, fullstendig korrumpert og ikke mindre skrekkslagen av arbeiderklassen enn det blodige regimet som omgir Bouteflika, og som de støtter.

Spørsmålet som protestene reiser er nødvendigheten av et perspektiv og et revolusjonært lederskap som er i stand til å forene arbeideres og ungdommens kamper på en internasjonal skala, i en kamp for politisk makt og omveltingen av kapitalistsystemet.