Strekende lærere i Tamil Nadu fordømmer både delstat- og sentralregjeringen

Av Sasi Kumar og Nanda Kumar
26 January 2019

Tamil-Nadu-lærere snakket med WSWS-reportere i Chennai, statens hovedstad, under deres statsdekkende åpen-ende-streik denne uka. På tirsdag demonstrerte 700 streikende utenfor myndighetskontorer i Ezhilagam-bygningen. Nesten 3.000 protesterte ved Skattefogdens distriktskontor på torsdag, streikens tredje dag.

Nelson

Nelson, 55, avviste påstandene fra statens utdanningsminister om at regjeringen ikke kunne betale lærernes lønnsetterslep på grunn av det såkalte budsjettunderskuddet.

«Men dommere, IAS og IPS-offiserer [Indias offentlige tjenester og Indias føderale politi] fikk utbetalt 21 måneders etterslep av lønnskommisjonen,» sa han. Nelson fordømte Indias store politiske partier. «Både Congress og BJP forfølger den samme økonomiske politikken,» sa han. «Den Modi-ledede BJP-regjeringen presser hardere på for å gjennomføre antiarbeidspolitikk ... »

«CPM-ledede delstatsregjeringer fulgte også de samme økonomiske reformene til fordel for de rike. ‘Venstre’-regjeringen i Vest-Bengal gikk til og med til det skritt å drepe bøndene i Nandigram fordi de nektet å oppgi sine grunnstykker til investorene. Den regjeringen mistet makten i Vest-Bengal på grunn av sin antiarbeider-innstilling.»

Thamil

Thamil, 53, også lærer, sa at lærernes levekår blir forverret dag for dag. «Min families økonomiske situasjon er meget dårlig,» sa hun. «Jeg har ikke råd til å sende barna mine til bedre kvalitetsskoler og derfor går de på offentlige skoler. Og når jeg blir syk prøver jeg å komme meg til et privat sykehus, men hvis vi står overfor et vesentlig sykdomstilfelle som innebærer mye penger, da må jeg gå til regjeringens sykehus.»

Hun kommenterte de amerikanske lærernes streikeaksjoner med å si: «Jeg hørte om de amerikanske lærerne, og at de prøver å bryte grepet til fagforeningen for å kjempe uavhengig, for å organisere streiken. Det gleder meg å høre.»

Thamil fordømte også Indias sentral- og delstatsregjeringer. «De er ikke for arbeidsfolk. Jeg støtter deres program og kampen for en arbeidernes regjering, basert på sosialistisk politikk.»

Baskar, 42, som er junior skatteassistent, tjener bare 21.000 rupees ($ 295 / NOK 2.530) per måned. Han deltok i den nylige nasjonale to-dagers generalstreiken og nå oppfordrer han til en samlet arbeidslivaksjon av alle arbeidere og statsansatte. Da WSWS-reportere fortalte ham om de 13 falskt anklagede og fengslede Maruti-Suzuki-bilarbeiderne fordømte han fagforbundsledelsen og de stalinistledede alliansene.

«Både CITU [CPM-ledet Senter for indiske fagforbund] og AITUC [KPI-tilknyttede All India Trade Union Congress] er kommunistiske fagforbund. Hvorfor inkluderte de ikke løslatelsen av de 13 Maruti-Suzuki-arbeiderne i deres krav under generalstreiken?» Han la til: «Jeg er ikke for en Congress-regjering som et alternativ til Modi, for det vi trenger er, som dere sier, en arbeidernes regjering.»

Shankar

Shankar, også lærer, sa: «Modi kom til makten for aggressivt å iverksette innstrammingstiltak. Før han ble valgt lovet Modi å generere om lag 20 millioner arbeidsplasser, men det løftet ble aldri holdt.»

Med henvisning til det stigende antallet fattigbønder som begår selvmord, sa han: «Bøndenes krise bekjempes ikke og bønder begår selvmord hver dag.» Han la til at Tamil-Nadu-regjeringen «prøver til og med å få avskaffet rasjonssystemet [offentlig distribusjon av essensielle matvarer] for de fattige.»

Jeba, en annen streikende, sa: «Jeg støtter den sosialistiske ideen. Folk står overfor en reell krise, men ingen av regjeringene bryr seg om det. Det kan føre til oppstand. Jeg er enig i at vi trenger en arbeidernes regjering, for å løse de store sosiale problemene, herunder fattigdom og fattigbøndenes selvmord. Jeg ønsker utviklingen av et arbeiderparti velkommen.»

«Jeg støtter ikke Modi. Hans regjering angriper journalister, forfattere og venstreorienterte mennesker. Congress er også et borgerlig parti. Det var en Congress-regjering som startet den nyliberalistiske politikken i 1991.»

En lærer som ville være anonym, sa: «De fleste av oss er bekymret for vår fremtidige økonomiske sikkerhet. Hvis regjeringen ikke gjenoppretter den gamle pensjonsordningen er vår økonomiske fremtid usikker.»

«I 2003 sa AIADMK-regjeringen [partiet ‘All India Anna Dravida Munnetra Kazhagam’] opp streikende statsansatte. Den samme regjeringen angriper oss nå igjen, men vår kamp fortsetter.»

«Opposisjonspartiet DMK [Dravida Munnetra Kazhagam] er også et kapitalistparti. Det var tidligere innordnet med BJP, men det har nå dannet en allianse med Congress Party.»

Læreren sa at han ikke hadde noen tro på noe politisk parti, og la til: «Jeg har bare helt nylig hørt om det trotskistiske partiet, men jeg er enig i at arbeidernes krav bare kan vinnes i en kamp i solidaritet med den internasjonale arbeiderklassen. Jeg forstår at fagforbundene ikke står for arbeidernes interesser.»

En annen lærer fordømte Indias dominerende parlamentariske partier. «De fleste partiene som har styrt dette landet de siste 70 årene har aldri brydd seg om befolkningens velferd og rettigheter,» sa han.

«Mesteparten av tiden inngikk de kommunistiske partiene allianser med Congress Party. Jeg har bare forakt for de kommunistiske partiene. Hvis du ser på levekårene til befolkningen i de statene der de styrte – Vest-Bengal og Kerala – er situasjonen der ikke annerledes enn den folket står overfor i andre stater.»